Totalt antall sidevisninger

mandag 12. desember 2011

Julekortblogg 2011

Idag har vi bakt lussekatter. Kuttet  ut en konsert for å ha mer tid til adventskos her hjemme. En fin kveld i heimen ble det.

Pappa døde 31. mars og det preger meg. Jeg har mindre overskudd. Blir fortere sliten. Jeg kjenner det igjen fra da mamma døde. Da hadde jeg også et år med lite overskudd. Mamma ble bare 66 år. Pappa ble 78 år. Jeg er 50 år og klarer meg fint uten foreldre, men jeg syns det er uendelig tomt etter dem.

Dette er siste bilde jeg tok av pappa. Han var en gammel fisker som tilhørte havet.
Begge jentene våre har tatovert et anker ved håndleddet. De sier at de føler at det er riktig. De ønsker å markere deres tilhørighet til sjøen. Jeg ble glad og rørt over jentene våre. Pappa John har lært oss sjølivets gleder. Først meg, deretter våre barn. De har vært med bestefar i båten mange mange ganger.



Det har vært en tung høst. 22. juli og tapet av pappa har gjort meg veldig følsom. Skal lite til før jeg gråter en skvett. Da mamma døde tok det ca et år før jeg følte meg vanlig igjen. Så jeg vet at dette går over.

Det er nok av mørke skyer. Det skumleste er klimaforandringene. Nå er det helt sikkert at havet vil stige en meter. Sannsynligvis mer. Da vil det bli sult for mye av jordens dyrka mark ligger omtrent i havoverflaten. Denne milde høsten skremmer meg. Nei, da er det bedre meg kulde og snø tross alt.



Solfrid kommer hjem fra befalskolen i jula og Anine bor hjemme. Det skal bli koselig å være alle fire samlet igjen. Julaften kommer Nina, John, Maria, Ole Magnus, Karen Marie og Ole svigerfar hit på middag. Det gleder jeg meg til. Moro å få gjester. Min kjære Ole Jens er prest og har det travelt, men jeg har fri så dette skal gå bra.

Jeg har ikke noen ekstra fridager så i romjula blir det en del dager på kontoret på rådhuset. Heldigvis har jeg en jobb jeg liker og gode kollegaer. Vi har bestemt oss for å la lukten av klementiner og pepperkakeduft få råde i rådhuset. Det blir sikkert fint. Det er moro å jobbe. Håper jeg klarer å planlegge noen skikkelig fine undervisningstimer i legemiddelhåndtering. Da skal jeg være fornøyd.




tirsdag 20. september 2011

Vanskelig båttransport

Det er tøft med 15 sekundmeter fra nordøst. Tjellholmen søndag 18. sept 11
Bølgene slo over brygga og båten dunket mot brygga. Godt vi har mange fendere.


Bølgespruten stod så høyt at til og med den øverste plattingen ble våt. Alt ble jo vått selv om det ikke regnet.


Det sprutet og sprutet og sprutet.
Brygga gynget godt. Folk skrek av latter og fryd. Bølger kiler i magen. Det er moro med bølger, men vi var litt redde for at noen skulle havne i vannet. Men folk var flinke ti lå holde seg på beina. En mistet soveposen i sjøen. Den fisket vi opp. Det gikk bra.


113 leirdeltakere skulle hjem. Vi putta på dem redningsvester og kjørte forsiktig i bølgene. Det gikk fint. Men akk så slitsomt.

Nå ønsker vi oss en reservebrygge på andre siden av øya. For på vestsiden av holmen var det helt nydelig og rolig. Jeg er villig til å selge ut mange loddbøker for å få brygge der.

Har meldt meg inn i blogglisten

<a href="http://www.blogglisten.no%22%3e%3cimg/ src="http://www.blogglisten.no/connect/83b65bd56fc6c56b53719ae1022e292a" alt="Blogglisten" /></a>

Dette har jeg ikke peiling på. Mitt motto er: Den som ikke tør å prøve noe ukjent får det ille kjedelig og jeg hater å kjede meg. Porten vår står alltid åpen. Det er sånn vi vil ha det. Det er symbolsk. Velkommen kjære venner til hytte, hus og bloggen vår.

søndag 11. september 2011

Tomatene ødelagt av tørråte

Vått vær og råtne tomater
Tomatene ble ikke røde. De ble råtne. Årsaken er kanskje smitte av tørråte fra potetene som står like bortenfor. At august har vært rekordvåt gjør ikke saken bedre.

Det  fungerer fint å ta inn grønne tomater. De blir røde etterhvert. De holder seg forbausende godt i romtemeratur. Jeg har god erfaring med ettermodning av tomater inne. Vi har noen ganger hatt hjemmedyrkede tomater helt til advent. Jeg skulle bare ha tatt de inn før de ble råtne. Nå ønsker jeg meg drivhus.

onsdag 31. august 2011

Gressavklipp oppå jorden er genialt

Hvorfor gressavklipp oppå jorden?
- jorden holder seg fuktig
- meitemarkene får mat
- det blir mange meitemarker
- meitemarkene beveger seg opp og ned og lager porøs jord
- meitemarkene bæsjer og lager gjødsel til plantene
- jorden absorberer regn bedre fordi den er porøs
- ugress blir kvalt av gressavklippet
En ulempe er at snegler også liker gressavklipp, men i vinter frøs sneglene ihjel. Det betyr at i år kan begynne å bruke gressavklipp igjen.

Hvis du vil ha mindre vanning og mindre luking, så er det lurt med gressavklipp. (Jeg reklamerer for gressavklipp så en skulle tru at jeg tjente penger på det)

mandag 29. august 2011

Grønnkål, purre og sukkererter i august

Nå begynner middagslagingen med en tur i hagen. Grønnkål, purre og sukkererter ble det mye av. Jeg legger gressavklipp på den nakne jorden. Da slipper jeg mye luking. :-) Planken ligger der for at jeg skal gå på den. Det er for at jeg ikke skal klemme sammen jorden med mine tunge føtter. Sammenklemt jord fungerer dårlig for røttene.

Tomatene strutter av sunnhet, men de fleste er grønne. Jeg burde hatt et drivhus. Nå skal jeg klippe av toppene. Det blir ikke tid til å modne mer enn fire klaser pr plante når tomatene står ute.

Gresskarene blir alltid vellykket. Nabobarna pleier å få en hver. Det er nok gresskar til flere halloweeenfester. Gresskar krever mye gjødsel, men krever ikke noe jobb. Jeg bare planter de ut og så gjør jeg ikke noe mer før jeg tar de inn i slutten av september.

søndag 28. august 2011

Erteblomstene som ble for høye

På loppemarket fant jeg et espalje. Dermed fikk mine erteblomstene mine fin støtte.
Men i august ble blomstene så høye at de velvet utover og det så ut som om hele greiene skulle brekke. Mitt loppemarkedstativ var for lavt. Jeg så ingen annen løsning enn å klippe den kraftig ned. Jeg hadde ikke noe høyere stativ. Det ble i det minste noen veldig pene buketter.

Noen dager var det trist i blomsterbedet, men så skjedde dette: se på bildet:

Blomsterprakten ble finere enn noen gang.

Jeg har lært at erteblomster liker å bli klippet. Det er sånn med erteblomster og som med kjærlighet at jo mer en gir, jo mer får du igjen.