Nei, det går ikke an.

 Kan ikke gå på ski nå. Jeg tok meg en tur likevel. Det ble en fantastisk tur med god gli og  glade bikkjer. Dato 16. mars 2011;Se sjøl på bildene.

Perfekt føre. To minus og 4 cm nysnø oppå en issåle.Bare en skiløper; meg.

Randholmen 16. mars: matpause på en tørr knaus.

Kan ikke ha det sånn at alle kjører Tjellholmenbåten. Det fikk jeg høre da jeg spurte om de trengte en reservebåtfører.

Da Mats sluttet var det en stund at stort sett bare jeg kjørte båten.

Kan ikke ha skigard i et vanlig boligfelt.

Vi syns det er fint med skigard i Skiveien.

Kan ikke ha det sånn at både mor og far lever av studielån og småjobber.

Høsten 05 var vi studenter begge to. Ille dårlig råd, men det gikk.

Alle disse kan ikke har jeg fått som gode råd fra folk, og alle har vært feil.

Istedet for å si kan ikke, så burde man si: Kan jo prøve. Jeg syns ikke det er farlig å prøve. og fungerer det ikke så slutter jeg. Er det så farlig å mislykkes litt innimellom. Må alt gå perfekt for at vi skal kunne si at vi kan gjøre det?

På jobben skulle vi ha kurs: Tema var: Hvordan skal vi kunne overmanne en voldelig person? Vi lærte noen lure triks og Vi øvde på hverandre. Jeg spurte om jeg kunne få lov til å filme. Men kan du det da? Det spørsmålet svarte jeg ikke på. Jeg lånte meg et kamera og ladet det opp hele natten. Neste dag var batteriet like flatt. Jeg hadde puttet ladeledningen i feil hull. Lite problem for et løsningsorientert menneske som meg. Jeg lånte med en skjøteledning og filmet mens jeg ladet. Jeg holdt kamera på høykant hele tiden. Jeg syns det så ut som om det passet best slik. Etter en hel dag med filming kommer en kursdeltaker bort til meg og sier at et filmkamera ikke er som en fotoapparat. Det viste jeg jo, men jeg viste ikke at det ikke går an å bare snu bilde på dataen som jeg gjør med de vanlige bildene mine. Filmingen skulle kopieres  og deles ut som videoveiledning til 100 kursdeltakere. 
Når filmen skulle vises på 100 avdelinger i kommunen, så måtte alle sitte med hodet kraftig på skakke i 90 graders vinkel. Ja, her kommer hun som gjør ting hun ikke kan. Det er ikke bare Harald som gjør ting han ikke kan.

Jeg tulla litt nå. En eller annen ekspert klarte å snu filmen slik at den ble brukanes. Den ble brukt som huskelapp for de som hadde vært på kurs. Når de kom hjem til hver sin avd. så tok de opp filmen min, øvde litt i smug og viste de andre hvordan de skulle håndtere en voldelig person med smarte grep.

Da var målet mitt nådd. Kursdeltakerne fikk sin lille "huskelapp".  og vi kurslederne har enda ikke sluttet å le av fadesen min.

Klart jeg kan. Det er mitt motto. og hvis jeg ikke kan så øver jeg til jeg kan. Så lenge jeg ikke er lam i kroppen eller skadet i hodet så tror jeg at jeg kan lære meg det meste. Hvis jeg bare øver nok.

Award

Syster yster har gitt meg en award. Award betyr pris eller utmerkelse.Jeg ble stolt over å bli utvalgt av Syster Yster . Man skal finne fram til 5 blogger som man setter pris på, men som har under 100 følgere. Dette er for å fremheve de mange små flinke bloggere som får lite oppmerksomhet.


Syster yster er ei kul Tjellholmenjente som jeg digger. (Elin)

Det rare med Tjellholmen er at der blir man venner med alle som er der.

Utsikten fra salongen i Tjellstua.

Mine 5 utvalgte er:

http://solafrid.blogspot.com/2011/03/jeg-skal-bare-sitte-her-og-vente-pa.html?spref=fb

http://systerystersskriverier.blogspot.com/

http://olejenshovda.blogspot.com/2011/03/fjortisen-som-ville-ha-el-gitar-del-2.html

http://lurven.blogg.no/1301517565_drastisk_opptrapping_.html

http://trine-hagegal.blogspot.com/

Dyrke mat i vinduskarmen

I uke 8 sådde jeg og i uke 12 er nye bilder tatt.

Det er gått 4 uker siden jeg sådde.

Her har de fått hver sin nye potte

Nå trenger de større plass.

Det er ikke mye jobb. I bunn av kassen ligger flere liter vann. Oppi vannet står et slags stativ. En grønn duk  ligger både i vannet og på stativet. Plantene står på en grønn duk som alltid er våtPlanten  trekker til seg akkurat så mye vann som de vil ha.

Det ka ngå en uke uten at jeg tenker på dem. De har lys og vann og jord og da er alt bra.

To vanlige lysstoffrør i en vanlig  lampe på 58 w

Flau i bystyret

Bystyret begynte klokka fem torsdag 24. mars.  Jeg hadde lest min sak grundig to ganger og jeg hadde skrevet en liten tale om saken. Saken var trafikksikkerhetsplan og det er satt av 1,9 millioner til saken. Men nøyaktig hvilke tiltak kommer i år og hvilke kommer neste år? Hva skal våre 1,9 millioner brukes til? Jeg vet ikke.

En engel som gikk forbi på veien vår.

Jeg går på talestolen og taler vakkert og pent om en flott trafikksikkerhetsplan vi har fått. Den er virkelig vakker. Fine bilder og klok tekst. Men jeg skjønner ikke tabellene og ikke regnestykkeen heller. Noen i salen begynner å le. Jeg sier at de kan gjerne le, men at jeg syns at det er alvorlig at jeg og sikkert flere ikke vet hva vi vedtar. Det ble stille. Jeg setter meg. En til går opp på talestolen og sier at han heller ikke forstår tabellene.

Nemi forstod heller ikke.

Så tar rådmannen ordet. Jan Lasse Hansen sier at vi som sitter i teknisk utvalg kunne valgt å ikke vedta saken. Vi burde ha sendt den i retur til adminsitrasjon med beskjed om å få en mer forstålig framstilling. Å, så flau jeg ble. Jeg sitter i teknisk utvalg og jeg har jo vært med på å godta saken.

Jeg har sagt ifra i teknisk utvalg flere ganger om at jeg ikke forstården. Da har de svart at planen er kjempefin. Den er et godt arbeidsredskap. og jeg har godtatt svaret. Det burde jeg ikke ha gjort. Jeg burde ha forlangt å få en mer forstålig utgave til oss folkevalgte. Vi er ikke sivilingeniører. Vi er vanlige folk. Folkevalgte rett og slett.

Ingen som tok ordet i saken kunne forklare hva de 1,9 millionene blir brukt til i år. Jeg tror ingen forstod tabellene. Avisene skrev ikke noe om saken. Heldigvis.

En dag som politiker

Jeg var i bystyret på torsdag. I arbeiderpartiet fordeler vi sakene mellom oss. Denne gangen var det 27 saker og vi er 18 representanter, så det er bare å trå til. Jeg fikk trafikksikkerhetsplan. Når jeg får ansvaret for en sak så betyr det at jeg må finlese den saken. Jeg leste hele torsdag for middag, men likevel forstod jeg ikke tabellene og listene som jeg skulle lese. Jeg er ikke super i matte, men ikke så aller verst heller, så jeg trodde jeg skulle klare å skjønne det bare jeg leste grundig nok. Men det gikk ikke. Klokken nærmet seg fem og jeg følte meg alt annet enn klar. Jeg skrev en liten tale på tema og håpet at ingen skulle oppdage at jeg ikke hadde forstått saken.



Dette er Skiveien. Her erdet 30 km/t.

Trafikksikkerhet er jo viktig. Gode trygge veier. Det finnes nesten ikke viktigere saker.
Jeg lærte jo noe av all lesingen: jeg lærte at trafikkulykkene i Fredrikstad kommune koster 400 mill i året. da er alle utgifter innkludert. Sykepenger, biloppretting, legevakt og sykehus mm. Vi har bevilget 1,9 mill pr år til trafikksikkerhet, så tenk sjæl. .......

En anne ting: hvis du kjører på en person i 50km i timen så er sjansen for dødsfall 85%, hvis du kjører på en person i 30 km i timen er sjansen for dødsfall 10 %. Ikke rart at vi innførte 30 km soner i alle boligstrøk for noen år siden. og enten du tror det eller ei. Det var mye motstand mot det vedtaket.

Bystyret starter snart og jeg er ikke ferdig.

Her er et gammelt bilde fra meg i bystyret. Bildet har jeg "lånt" fra nettutgaven til Fredrikstad blad.

Men nå er klokka halv elve og jeg skal i kirken. Det er Jon Albert Ihlebæk idag og han liker jeg å høre på. Dere lesere får heller få høre om hvordan bystyret gikk i neste blogg.

Katastrofen kan komme

Noen ler av meg når jeg skriver at jeg er redd for at en katastrofe skal ramme oss. Det er faktisk ikke bare jeg som er redd. Myndighetene er redde de også. I forrige uke la staten ut en ny rapport som heter:

Nasjonal sårbarhetsog

beredskapsrapport

(NSBR) 2011
Kanskje jeg ikke er gal like vel?  Kanskje er det vi som er følsomme og redde som har rett?

Man regner det som sikkert at en ny svartedauen kommer. Store båter med giftig innhold kan kræsje. Datasikkerheten kan knekkes av genial hackere. Listen er lang. Terror og radioaktivt nedfall er reelle trusler de også. Til og med været er ikke hva det var. Det blir mer og mer ekstremvær med orkaner og flom og økt rasfare.

Jeg har gått en mil og har en halv mil igjen. Jeg nyter livet ved Mesnaelvas bredd.

For meg så blir det sånn at jeg forter meg å nyte livet her og nå. Ingen vet hva fremtiden bringer. Enkle gleder er de største. Vi har lever i fredelige Norge med stabilt styresett har stor grunn til å være glade. Faren for militærkupp er vel ikke overhengende, men tenk om.......


Bikkjer og blomster er store enkle gleder.

 Kjære alle bloggvenner. Ha en strålende dag. Nyt livet. Ingen vet hvor lenge vi kan ha det like godt som vi har det idag. Like greit å gromkose seg og nyte øyeblikket. :-)

Ommøblere

 Noen ganger kryper kulda inn under gulvlistene og gjennom vinduene. Det er 15 grader ved vinduene og 26 borte ved peisen.Da flyttet jeg sofaen foran peisen. Det handler om sansene våre. Å komme hjem til et kaldt hus, fyre i peisen og legge seg på sofane foran peisen og bli VARM. Da føler jeg en stor glede.



Lola gjør som meg.

 Etterhvert ble det kjedelig å bare ligge der å se på peisen. Jeg vil jo se ut av vinduene. Jeg vil se på pene skyer, fly og fugler. Så da flyttet jeg sofaen igjen.

Dette bildet er utsikten fra min sofa nå.

Med så vakker sofautsikt skjønner dere sikkert at en svart peis ble for kjedelig.

Jeg ommøblerer omtrent 10 ganger i året. Vi har bodd i dette huset i 10 år og det betyr at denne stuen har hatt 100 forskjellige møbleringer.

Det å ommøblere er gratis glede. Det forurenser ikke. Jeg får energi når jeg ommøblerer.

Apropo energi. Hvor skal vi ta energien ifra ettehvert? Kjernekraft er for farlig. Olja tar slutt. Fossene er allrede lagt i rør. Det er på høy tid at vi begynner å tenke kritisk på vårt energiforbruk.

Da passer det å fortelle om de fire B,er:
1 Bil
2 Bolig
3 Boeng
4 Biff

1. Vi må kjøre mindre bil.
2. Boligen må isolerers. Det finnes 0 energihus. Så muligheten er der.
3. Vi må bruke fly sjeldnere. (boeng)
4. og vi må spise mindre kjøtt og vi bør kjøpe mat som ikke har reist langt.

For min egen del legger jeg til: Kjøp færre ting. Kjøp heller få dyre ting enn mange billige. Her om dagen kjøpte jeg meg et antrekk til kroner 1000 kroner. Jeg digger det. Jeg bruker det hele tiden. Men skapet blir så fullt: så jeg gikk i søpla med 4 par bukser som var ille billige en gang. men som jeg ikke bruker.

Jeg syns antrekket var bra jeg.

Vi har muligheter for et godt liv uten alt for mye bruk av energi. Gratisgleder som ikke forurenser er jo bare helt topp. Ommøblere for eksempel.

Katastofen og vår sikkerhet.

Det er rart å tenke på: Første gangen jeg skrev blogg så skrev jeg om katastrofeangst. Nå er katastrofen et faktum. Rart å tenke på. Rart at det kulle gå så kort tid før en katastrofe faktisk inntraff.

Japan har tre katastrofer. og vi merker det nesten ikke. Kanskje bare som litt dyrere bensin og litt svakere børs. Men krisen kan utvikle seg og bli årsaken til en ny finanskrise.

Energi er kromtappen i et moderne samfunn. og kjernekraft er en viktig energikilde. Hvis vi må kutte ut den, så kan olje og strøm bli veldig dyrt. Hvis all energi går opp i pris så blir alt dyrere. Det meste av det vi kjøper har et energiforburk bak seg på en eller annen måte. Maten kommer til å bli dyrere og folk kan komme til å sulte. Folk som sulter begynner å vandre. Når de har vandret lenge lenge så kommer de kanskje til oss?

Sårbarhetsanalyse:
1:Er det mulig at vi en dag opplever at en bølge av illegale innvandrere bare strømmer inn over grensene våre? og lager en humanitær krise?
2: Kan vi få en ny flodbølge lik den vi hadde for 8000 år siden?
3: Kan en langvarig vulkanutbrudd skygge for solen og hindre matproduksjon? Dette skjedde faktisk for noen hundre år siden.
4: Kan vi få en kjempeulykke med atomkraft som gjør landet ubeboelig?
5: Hva med jordskjelv. Er det sikkert at de ikke kan bli store også hos oss?
6: At noe skjer slik at vi ikke får importert mat? Norge er 50% selvforsynt.

Noen syns jeg er snål som går rundt og tenker på slikt. men tankene min er nå som de er og jeg har ingen av-knapp på dem.

Konklusjon blir at vi ikke må finne på å bygge ned mer matjord. Den kan redde livet vårt eller livet til våre barn en gang i fremtiden.

Et rådyr kom på besøk for å smake på eplene våre. Kanskje må vi begynne å sette større pris på hagens frukt og bær.   Da jeg var barn så spiste vi opp eplene som vi dyrket i hagen. Nå blir de kastet. De er ikke søte nok. Som barn tenke aldri over om de var søte nok. Vi er blitt bortskjemte og utakknemlige.

Holde sofaen med selskap

Jeg er nøye på å være god venn med sofaen.

Jeg var tilfeldigvis på et lite kurs i ME. ME betyr kronisk matthetssyndrom. Det er mange årsaker til at folk får den sykdommen. Hos noen er årsaken at de ikke har gitt etter når kroppen har bedt om hvile. De må rett og slett lære seg å slappe av. Jeg er livredd for ME så jeg kaster meg ned på sofaen når kroppen min ber om hvile.

Idag er det mandag. Jeg føler meg sliten. Det gjør jeg ofte. Altfor ofte. Men jeg har begynt med noe lurt. Jeg lar slitenheten bestemme over meg. Jeg legger meg ned og blir der. Jeg reiser meg ikke opp før arbeidslysten er kommet. Noen ganger tror jeg at jeg aldri vil få arbeidslyst igjen. Sånn kjennes det. Men det slår aldri feil. Etter noen timer på sofaen orker jeg ikke å ligge der lenger og jeg spretter opp og fikser og ordner opp.

Ekstra lys til tomatene

 Tomatplantene er flyttet til et kaldt ubrukt soverom.  De skal mykje lys, men ikkje mykje varme.

Får de for mye varme så blir de tynne og lange.

Håper det går bra med plantene. Noen ganger bare dør de. Jeg skal gi dem vann og lys og nye potter. Da håper jeg det går bra. Nå er det 14 dager siden de ble sådd. Kanskje det går bra med dem i år.

Dyrke mat i mars

Bildet er tatt 6. mars. Det er en uke siden jeg sådde. Grønnkålen kommer ihvertfall opp. Mange potter er fremdeles bare svarte.
Det kom altfor mange grønnkålplanter opp. Jeg må luke og kaste noen. Det er litt trist.

Sånn ble det etter luking. Det burde vært bare en i hver, men jeg klarer ikke å luke mer.

Grønnkål er en mørkegrønn grønnsak som nesten klarer seg selv. Den er tøff, hardfør og meget god. Lett å dyrke. Den vokser av seg selv uten stull og stell. Merkelig at den ikke er mer vanlig. Den inneholder masse jern og er sunn. Det er lett å imponere middagsgjester med sjelden og eksklusiv grønnsak som de aldri før har smakt. Sannheten er at dette en en gammel og velbrukt grønnsak som nesten er glemt.

Sommeren 2011 blir det mye grønnkålsuppe og grønnkålstuing i Skiveien 13.
Høsten 2011 kommer vi til å slå alle i sunnhet. Eller det var ikke konkurranse kanskje?

Barbeint er best

Jeg er ikke ferdig med å snakke om å gå barbeint.

Jeg tror at mye depresjon og kjedsomhet kunne vært unngått hvis vi brukte føttene våre bedre. I Tyskland for eksempel har de massevis av barfotstier som folk betaler for å få lov til å gå på. http://www.naturpark-mkw.de/fotogalerie-barfusspfad

På Akerøya. Jeg har akkurat fanget en sjøorm. Med mine bare føtter får jeg et fantastisk fotfeste.

På en ungdomspsykiatrisk avdeling får ungdommene hver kveld fotmassasje med lavendelolje. Forbruket av sovemedisin gikk krafitg ned.

Føttene våre innholder masse føleceller som vi ikke bruker.

Vi kan få et rikere liv hvis vi bruker våre sanser mer. Ikke rikere i forståelse av penger, men i forståelse av rike opplevelser.

Hobby: Gå barbeint

Dette er min kjepphest: Nå skal dere få høre den, jeg mener få lese den: Det er med sansene vi merker at vi ikke er døde. Det er sanseopplevelser vi lengter etter. Konklusjon: Masse sanseopplevelelser gjør at du virkelig føler at du lever.

Her for eksempel: Her er jeg barbeint på Tjellholmen. Jeg kjenner det varme svalberget, det deilig og rene gulvet, det kalde vannet og den myke skogsbunnen. Jeg føler at jeg får oppleve mer av Tjellholmen når jeg går barbeint der.

Hobby: Kjøre båt fort

Det virker som om alle mennesker har dragning mot vannet. Det får vi bevis for hver sommer. Hvaler kommune ti dobler innbyggertallet om sommeren. og "alle" må på stranda når det er varmt.

Båtpussen tar et par lørdager.

Det å komme ut på sjøen har en magisk kraft. Jeg syns plutselig at jeg er lykkelig og lever et liv uten problemer. Jeg ser utover den glitrende sjøen. Jeg kjører sakte i 5 knop i Kjøkøysundet. Der tar vi fram termosen og tar en kaffekopp. Men når vi er forbi Puttesundbrua, da drar jeg spaken i bunn og legger i vei mot Siljeholmen i 25-30 knop. Tjo hoi. Fartsglede er ekte glede.




En tur på Akerøya med 20 barn på sjørøvertokt. Puh. Dette ble gjentatt 8 ganger. Da var kaptein Mariann sliten.



   Ufornuftig er denne gleden. Båter er dyrt og de er strevsomme å passe på og pusse på, men på tross av dette, så gidder vi år etter år. Det er verd strevet. Gjennom en lang mørk vinter sitter jeg og tenker på alle de fine turene vi har hatt. I 2010 ble det bare 6 turer med båten vår. men de turene opplever jeg om og om igjen inni meg gjennom vinteren.

Tjellholmenbåten er min store kjærlighet. Den kjørte jeg mye i sommer.  Den gjør 26 knop. Den er en en snill båt.

Når 100 ungdommer skal på leir på en holme, da blir det mye kjøring. Etter 4 dager skal de hjem og nye 100 skal ut. Da blir det enda mer kjøring. Herlig for en som meg som elsker å kjøre båt fort.