Ekstrem glede for en malingskvett

Hytta vår hadde en meget stygg kjøkkenbenk. Den bestod av en sprukken, hullete og flekkete ubehandlet furuplate. Jeg vasket og vasket den, men det ble på en måte ikke ren. Det var til å miste matlysten av. Jeg blir nesten litt kvalm bare av å tenke på den. Måttspist og elendig som den var.

På en måte så skal det jo være sånne furubenker i gamle kjøkken. De var på en måte en kjempestor brødfjøl. Jeg fikk meg ikke til å fjerne den. Det bør jo være stilriktig!

En dag holdt jeg ikke ut lengre. Jeg treiv tak i et spann hvit gulvmaling. Det var en rest jeg hadde stående. Nå tar  jeg bare sjansen, tenkte jeg. Her må noe gjøres. Ole Jens pusset med pussemaskin og jeg kittet og malte.

Det ble så vakkert at jeg finner ikke ord. Det er akkurat som om hele kjøkkenet ble lekkert.

Nå er det ingen som mister matlysten heller. Jeg har alltid ønsket meg mindre matlyst, men ikke på den måten.

Jeg ble så godt humør av den malingskvetten at det er nesten utrolig. Det skal bli en sann glede å lage mat på den benken heretter. Det høres sikkert rart ut, men jeg går rundt og tenker ofte på at benken vår ble så fin. Er det noe mer jeg kan male tro? Maling er moro.

Ille billig drivhus

Nå har tomatene fått ny jord og større potter. Fin grønnfarge på bladene nå.

Hvis det er litt kaldt så setter jeg en gjennomsiktig balje oppå. Dermed blir det lung og varmt for plantene. Det kan bli for varmt også. Da lufter jeg litt.

Hver natt står de inne. Hvis det er dårlig vær så får de lov til å være inne om dagen også.. Ut og inn hver dag. Da er det fint at de står like ved kjøkkendøra.

Nå må jeg begynne og gjødsle litt ved hver vanning. Ellers blir bladene litt lys i kantene. Det er tegn på nitrogenmangel.

17. mai er faren for nattefrost over og vi kan plante de ut, men hønemor som jeg er så tør jeg ikke å plante de ut før 1. juni.

Et år råtnet nesten alle tomatene. Jeg vet ikke hvorfor. Håper det går bra i år.

1.mai betyr for meg

1. mai betyr såing av erteblomster. Mamma fortalte at hennes far alltid sådde erteblomster hver 1. mai. Så det vil jeg også gjøre. Jeg har så sansen for tradisjoner. Det gir en følelse av sammenheng.

Erteblomster lukter barndom. Jeg husker pen kjole og mormorbesøk med blomsterbukett med vått papir rundt stilkene. Hjemmelagde kaker og saft.

Arbeiderpartiet var viktig for mormor og morfar. Det er ikke vanskelig å forstå når en får høre historiene bak. Mormor for eksempel. Hun jobbet som hushjelp i Oslo fra hun var 19 til hun var 28 år. Hun forteller om fri annenhver søndag ettermiddag. De måtte gå i tjenesteklær fra morgen til kveld. Når de skulle ut og henge opp tøy var det ofte surt og kaldt i tjenesteklærne, fortalte hun. Jentene fikk ikke lov til å ta en jakke utenpå. Husfolket måtte jo vise naboene at denne familien hadde råd til å ha tjenestepiker. Det var begrunnelsen. Det skulle synes at de var tjenestefolk. De måtte bare ikke innbille seg noe annet. Lønnen var minimal. Nesten ingen ting. Det viktigste var at de fikk gratis kost og losji.

Morfar var sjømann. Skuta hadde fast rute innom Oslo. Da stakk han ofte innom den kafeen der Fredrikstadfolk samlet seg. Der traff han min mormor. De giftet seg og mormor og morfar flyttet hjem til Fredrikstad. De første årene bodde de i andre etasje hos mormors foreldre: Anna og Thomas Buskoven. Huset lå helt ned ved vannkanten på Møllerodden. Der ble mamma født.

Morfar, Henry Johansen var ivrig medlem av Arbeiderpartiet. Han var sekretær i mange år. Han brukte mye tid på politikken. Mormor var også ivrig. Hun gikk i arbeiderkvinnelaget. De var helt enige om at dette var viktig. Det kom aldri noen tunge sukk eller sure miner fra mormor når morfar gikk på møte IGJEN OG IGJEN. De viste hva det gjaldt. Det gjaldt om vanlige folk skulle kunne ha nok lønn og goder til å kunne leve et anstendig liv.

Kampen er ikke over. Ennå prøver noen arbeidsgivere å betale folk så lite at de umulig kan leve av det.

Jeg er enig med mormor og morfar. Norge er år etter år kåret til verdens beste land å bo i. Jeg bare spør: Hvilket parti har hatt flest regjeringer de siste 50 årene?

Idag har jeg sådd erteblomster, og jeg betaler min kontigent i Arbeiderparitiet med glede.