Julekortblogg 2011

Idag har vi bakt lussekatter. Kuttet  ut en konsert for å ha mer tid til adventskos her hjemme. En fin kveld i heimen ble det.

Pappa døde 31. mars og det preger meg. Jeg har mindre overskudd. Blir fortere sliten. Jeg kjenner det igjen fra da mamma døde. Da hadde jeg også et år med lite overskudd. Mamma ble bare 66 år. Pappa ble 78 år. Jeg er 50 år og klarer meg fint uten foreldre, men jeg syns det er uendelig tomt etter dem.

Dette er siste bilde jeg tok av pappa. Han var en gammel fisker som tilhørte havet.

Begge jentene våre har tatovert et anker ved håndleddet. De sier at de føler at det er riktig. De ønsker å markere deres tilhørighet til sjøen. Jeg ble glad og rørt over jentene våre. Pappa John har lært oss sjølivets gleder. Først meg, deretter våre barn. De har vært med bestefar i båten mange mange ganger.

Det har vært en tung høst. 22. juli og tapet av pappa har gjort meg veldig følsom. Skal lite til før jeg gråter en skvett. Da mamma døde tok det ca et år før jeg følte meg vanlig igjen. Så jeg vet at dette går over.

Det er nok av mørke skyer. Det skumleste er klimaforandringene. Nå er det helt sikkert at havet vil stige en meter. Sannsynligvis mer. Da vil det bli sult for mye av jordens dyrka mark ligger omtrent i havoverflaten. Denne milde høsten skremmer meg. Nei, da er det bedre meg kulde og snø tross alt.

Solfrid kommer hjem fra befalskolen i jula og Anine bor hjemme. Det skal bli koselig å være alle fire samlet igjen. Julaften kommer Nina, John, Maria, Ole Magnus, Karen Marie og Ole svigerfar hit på middag. Det gleder jeg meg til. Moro å få gjester. Min kjære Ole Jens er prest og har det travelt, men jeg har fri så dette skal gå bra.

Jeg har ikke noen ekstra fridager så i romjula blir det en del dager på kontoret på rådhuset. Heldigvis har jeg en jobb jeg liker og gode kollegaer. Vi har bestemt oss for å la lukten av klementiner og pepperkakeduft få råde i rådhuset. Det blir sikkert fint. Det er moro å jobbe. Håper jeg klarer å planlegge noen skikkelig fine undervisningstimer i legemiddelhåndtering. Da skal jeg være fornøyd.

Vanskelig båttransport

Det er tøft med 15 sekundmeter fra nordøst. Tjellholmen søndag 18. sept 11

Bølgene slo over brygga og båten dunket mot brygga. Godt vi har mange fendere.

Bølgespruten stod så høyt at til og med den øverste plattingen ble våt. Alt ble jo vått selv om det ikke regnet.

Det sprutet og sprutet og sprutet.

Brygga gynget godt. Folk skrek av latter og fryd. Bølger kiler i magen. Det er moro med bølger, men vi var litt redde for at noen skulle havne i vannet. Men folk var flinke ti lå holde seg på beina. En mistet soveposen i sjøen. Den fisket vi opp. Det gikk bra.

113 leirdeltakere skulle hjem. Vi putta på dem redningsvester og kjørte forsiktig i bølgene. Det gikk fint. Men akk så slitsomt.

Nå ønsker vi oss en reservebrygge på andre siden av øya. For på vestsiden av holmen var det helt nydelig og rolig. Jeg er villig til å selge ut mange loddbøker for å få brygge der.

Tomatene ødelagt av tørråte

Vått vær og råtne tomater

Tomatene ble ikke røde. De ble råtne. Årsaken er kanskje smitte av tørråte fra potetene som står like bortenfor. At august har vært rekordvåt gjør ikke saken bedre.

Det  fungerer fint å ta inn grønne tomater. De blir røde etterhvert. De holder seg forbausende godt i romtemeratur. Jeg har god erfaring med ettermodning av tomater inne. Vi har noen ganger hatt hjemmedyrkede tomater helt til advent. Jeg skulle bare ha tatt de inn før de ble råtne. Nå ønsker jeg meg drivhus.

Gressavklipp oppå jorden er genialt

Hvorfor gressavklipp oppå jorden?
- jorden holder seg fuktig
- meitemarkene får mat
- det blir mange meitemarker
- meitemarkene beveger seg opp og ned og lager porøs jord
- meitemarkene bæsjer og lager gjødsel til plantene
- jorden absorberer regn bedre fordi den er porøs
- ugress blir kvalt av gressavklippet
En ulempe er at snegler også liker gressavklipp, men i vinter frøs sneglene ihjel. Det betyr at i år kan begynne å bruke gressavklipp igjen.

Hvis du vil ha mindre vanning og mindre luking, så er det lurt med gressavklipp. (Jeg reklamerer for gressavklipp så en skulle tru at jeg tjente penger på det)

Grønnkål, purre og sukkererter i august

Nå begynner middagslagingen med en tur i hagen. Grønnkål, purre og sukkererter ble det mye av. Jeg legger gressavklipp på den nakne jorden. Da slipper jeg mye luking. :-) Planken ligger der for at jeg skal gå på den. Det er for at jeg ikke skal klemme sammen jorden med mine tunge føtter. Sammenklemt jord fungerer dårlig for røttene.

Tomatene strutter av sunnhet, men de fleste er grønne. Jeg burde hatt et drivhus. Nå skal jeg klippe av toppene. Det blir ikke tid til å modne mer enn fire klaser pr plante når tomatene står ute.

Gresskarene blir alltid vellykket. Nabobarna pleier å få en hver. Det er nok gresskar til flere halloweeenfester. Gresskar krever mye gjødsel, men krever ikke noe jobb. Jeg bare planter de ut og så gjør jeg ikke noe mer før jeg tar de inn i slutten av september.

Erteblomstene som ble for høye

På loppemarket fant jeg et espalje. Dermed fikk mine erteblomstene mine fin støtte.
Men i august ble blomstene så høye at de velvet utover og det så ut som om hele greiene skulle brekke. Mitt loppemarkedstativ var for lavt. Jeg så ingen annen løsning enn å klippe den kraftig ned. Jeg hadde ikke noe høyere stativ. Det ble i det minste noen veldig pene buketter.

Noen dager var det trist i blomsterbedet, men så skjedde dette: se på bildet:

Blomsterprakten ble finere enn noen gang.

Jeg har lært at erteblomster liker å bli klippet. Det er sånn med erteblomster og som med kjærlighet at jo mer en gir, jo mer får du igjen.

Reddik er lett å dyrke

Her ser du årets reddik.

De ble meget gode og størrelsen er helt syk.... Har aldri sett så stor reddik.

Metoden: Grav en lang grøft. Legg jorda opp i en trïllebår. Oppe i grøfta hiver du det du har av gjødsel. Jeg hadde noe gammelt gress og hestemøkk og noe rot og ræl jeg bare fant i en krok i hagen. Du vet sånne greier som blir til overs når man går og rydder i hagen. Alt som blir til jord kan du dytte oppe i grøfta. Når grøfta er nesten full graver du en ny grøft ved siden av. Den jorden du nå graver ut, legger du opp i den første grøfta. Grøft  to fylles med allt mulig av grønt eller kompost eller bæsj. Du fyller igjen grøft nummer to ved å grave grøft nummer tre. Slik graver du paralelle grøfter til du kommer til slutten av jordstykket ditt. Den siste grøfta blir fylt med grønt og bæsj som de andre, men oppi den siste grøfta heller du jorden som du la i trillebåra da du gravde den første grøfta.  Jeg lover å ta en bildeserie neste gang. Det ble litt vanskelig å forklare uten bilder.

Denne metoden gir enorme avlinger. Bare se selv på redikkene mine.

Før gjorde jeg ikke slik og resultatene var ikke så bra. Egentlig har jeg lært at vi skal gjødsle oppå jorden. Gressavklipp oppå jorden fungerer fint, men desverre fikk jeg er giantisk snegleproblem. Jeg klippet 70-80 snegler i to hver kveld. Sneglene spiste nesten alt jeg sådde. Jeg vurderte å gi opp hele kjøkkenhagen.


Løsningen ble tørr varm jord mellom plantene og ivrig snegle jakt hver dag. Idag her jeg ikke noe snegleproblem lengre.

Tomatplantene plantes ut idag 13. juni

De har stått og sturet i for små potter i 3 uker nå. Jeg burde ha plantet de ut tidligere.

For å lage en lun krok så ahr jeg satt opp to levegger. Det skal bli en lun solhola.

Burde hatt drivhus, men lune varme levegger hjelper.

Et hull til hver. Deilig kompost i bunnen av hullet og vannningsrør som sikrer at røttene får vann når jeg vanner.

 8 tomatplanter er i jorden. 8 fikk ikke plass. Er det noen som vil ha en tomatplante? Kom og få.

Ekstrem glede for en malingskvett

Hytta vår hadde en meget stygg kjøkkenbenk. Den bestod av en sprukken, hullete og flekkete ubehandlet furuplate. Jeg vasket og vasket den, men det ble på en måte ikke ren. Det var til å miste matlysten av. Jeg blir nesten litt kvalm bare av å tenke på den. Måttspist og elendig som den var.

På en måte så skal det jo være sånne furubenker i gamle kjøkken. De var på en måte en kjempestor brødfjøl. Jeg fikk meg ikke til å fjerne den. Det bør jo være stilriktig!

En dag holdt jeg ikke ut lengre. Jeg treiv tak i et spann hvit gulvmaling. Det var en rest jeg hadde stående. Nå tar  jeg bare sjansen, tenkte jeg. Her må noe gjøres. Ole Jens pusset med pussemaskin og jeg kittet og malte.

Det ble så vakkert at jeg finner ikke ord. Det er akkurat som om hele kjøkkenet ble lekkert.

Nå er det ingen som mister matlysten heller. Jeg har alltid ønsket meg mindre matlyst, men ikke på den måten.

Jeg ble så godt humør av den malingskvetten at det er nesten utrolig. Det skal bli en sann glede å lage mat på den benken heretter. Det høres sikkert rart ut, men jeg går rundt og tenker ofte på at benken vår ble så fin. Er det noe mer jeg kan male tro? Maling er moro.

Ille billig drivhus

Nå har tomatene fått ny jord og større potter. Fin grønnfarge på bladene nå.

Hvis det er litt kaldt så setter jeg en gjennomsiktig balje oppå. Dermed blir det lung og varmt for plantene. Det kan bli for varmt også. Da lufter jeg litt.

Hver natt står de inne. Hvis det er dårlig vær så får de lov til å være inne om dagen også.. Ut og inn hver dag. Da er det fint at de står like ved kjøkkendøra.

Nå må jeg begynne og gjødsle litt ved hver vanning. Ellers blir bladene litt lys i kantene. Det er tegn på nitrogenmangel.

17. mai er faren for nattefrost over og vi kan plante de ut, men hønemor som jeg er så tør jeg ikke å plante de ut før 1. juni.

Et år råtnet nesten alle tomatene. Jeg vet ikke hvorfor. Håper det går bra i år.

1.mai betyr for meg

1. mai betyr såing av erteblomster. Mamma fortalte at hennes far alltid sådde erteblomster hver 1. mai. Så det vil jeg også gjøre. Jeg har så sansen for tradisjoner. Det gir en følelse av sammenheng.

Erteblomster lukter barndom. Jeg husker pen kjole og mormorbesøk med blomsterbukett med vått papir rundt stilkene. Hjemmelagde kaker og saft.

Arbeiderpartiet var viktig for mormor og morfar. Det er ikke vanskelig å forstå når en får høre historiene bak. Mormor for eksempel. Hun jobbet som hushjelp i Oslo fra hun var 19 til hun var 28 år. Hun forteller om fri annenhver søndag ettermiddag. De måtte gå i tjenesteklær fra morgen til kveld. Når de skulle ut og henge opp tøy var det ofte surt og kaldt i tjenesteklærne, fortalte hun. Jentene fikk ikke lov til å ta en jakke utenpå. Husfolket måtte jo vise naboene at denne familien hadde råd til å ha tjenestepiker. Det var begrunnelsen. Det skulle synes at de var tjenestefolk. De måtte bare ikke innbille seg noe annet. Lønnen var minimal. Nesten ingen ting. Det viktigste var at de fikk gratis kost og losji.

Morfar var sjømann. Skuta hadde fast rute innom Oslo. Da stakk han ofte innom den kafeen der Fredrikstadfolk samlet seg. Der traff han min mormor. De giftet seg og mormor og morfar flyttet hjem til Fredrikstad. De første årene bodde de i andre etasje hos mormors foreldre: Anna og Thomas Buskoven. Huset lå helt ned ved vannkanten på Møllerodden. Der ble mamma født.

Morfar, Henry Johansen var ivrig medlem av Arbeiderpartiet. Han var sekretær i mange år. Han brukte mye tid på politikken. Mormor var også ivrig. Hun gikk i arbeiderkvinnelaget. De var helt enige om at dette var viktig. Det kom aldri noen tunge sukk eller sure miner fra mormor når morfar gikk på møte IGJEN OG IGJEN. De viste hva det gjaldt. Det gjaldt om vanlige folk skulle kunne ha nok lønn og goder til å kunne leve et anstendig liv.

Kampen er ikke over. Ennå prøver noen arbeidsgivere å betale folk så lite at de umulig kan leve av det.

Jeg er enig med mormor og morfar. Norge er år etter år kåret til verdens beste land å bo i. Jeg bare spør: Hvilket parti har hatt flest regjeringer de siste 50 årene?

Idag har jeg sådd erteblomster, og jeg betaler min kontigent i Arbeiderparitiet med glede.

Drømme

"Nei, nå må du ikke drømme deg bort." Jeg syns jeg hører mammas stemme. Å sitte å drømme seg bort ble regnet som uproduktivt og unyttig. Dessuten ble det sikkert ikke noe av. Best å være pessimist for da blir du ikke skuffet.

Jeg har alltid dagdrømt mye. Jeg er fjern i blikket og hører ikke hva som blir sagt rundt meg.Sånn fjern drømmetype vettu. Og det var ikke positivt. Jeg ble lei meg hvis jeg oppdaget at jeg burde har fulgt med i samtalen og ikke vært i mine egne tanker.

Jeg kunne drømme meg vekk og innbille meg at jeg bygde meg hytte på en knaus i vannkanten på Hvaler. Dette bildet er fra Kuvauen.

I 1982 ble jeg kjæreste med Ole Jens. Drømmingen min skjøt fart. Jeg drømte om giftemål, barn og hus. Romantiske drømmer som jeg ikke helt turde å vedkjenne meg. jeg turde ihverfall ikke innrømme overfor Ole Jens hva jeg drømte om. En studiekamerat av Ole Jens, Per Arne gav oss et godt råd: "I den fasen dere er nå, så er det viktig å dagdrømme sammen. På den måten finner dere ut om dere har felles drømmer for framtiden."
Per Arne sa det til oss mens vi begge hørte på. Vi smilte. Jeg tror ikke vi svarte ja så fint det gjør vi eller noe slikt. Jeg tror ikke vi svarte noe som helst. Men det burde vi ha gjort. For det rådet er det beste rådet jeg noen gang har fått.

Vi ønsket oss glade barn som kler seg ut og leker.

Vi satte igang: Vi ville ha et hjem med åpne dører. Det skulle være et hus med barn og vennene til barna på besøk. Det skulle være et hjem hvor folk kunne komme innom og få seg ei brødskive eller tre. Det skulle ikke være jålete. Det skulle være varmt, vennlig og åpent.

Vi koste oss mye med felles dagdrømming. Alt ble ikke slik vi drømte om, men gleden ved å drømme er også en glede.  Og vi fant ut at vi hadde så mye felles drømmer at dette forholdet ville vi satse på. Vi ville gifte oss:

Vi har ikke angret. 25 år er gått. Vi håper på 25 til.

Ennå kan jeg kjenne den sitrende gleden ved å drømme. Nå har drømmene et annet innhold, men drømmegleden er den samme. Jeg bryr meg ikke lengre om snusfornuftige besservissere som drar meg ned og sier at: "Nei, det blir det sikkert ikke noe av."

Akkurat nå drømmer jeg om å dyrke enda mer mat i hagen. Jeg har også en drøm om å lage en sanseløype i hagen min. Jeg vil ha høner og bikkjer og en liten vannpytt til å vasse i. Jeg vil ha alt som er av blomster og busker som lukter godt. Jeg vil .... I neste blogg vil jeg skrive hva jeg vil. Det er mye . Jeg sitter her og blir glad bare av tanken på alt det fine jeg kan gjøre i hagen min og i båten vår. Sommer kommer hurra hurra hurra...

Det blir storm, sa pappa.

Det var i september 2009. Båtene lå ved bryggene sine. Folk håpet på enda en soldag med båttur før vinteren kom.
Pappa ringte meg. Du, Mariann kan du kjøre meg ut i Trolldalen? Jeg må se til båten og rydde jolla. Det blir storm.

Jolla tåler godt å bli full av vann. Den synker ikke, men det som ligger oppi båten flyter opp og ut av båten.

Han pappa balanserer godt. Vi tar opp tiljene og alt løst. Når vi går innover brygga ser vi minst 15 joller som ikke er ryddet. Jeg sier til pappa: Hvis det blir storm nå, så er det mange som mister tiljene sine. Ja, sier han.

Jeg kjører pappa hjem til Prestelandet hvor han bor.

Sånn ser det ut på Prestelandet

Jeg slår på Tv, n og ser på værmeldingen. Ingen sier noe om noen storm. Har pappa tatt feil?

Utover natten hører jeg at det uler rundt hushjørnene. Det rister litt i huset også innimellom. Blekket rundt pipa sier boink boink. Det må være storm.

Jeg står opp klokka syv og slår på radioen. Jeg hører en sint og fortvilt stemme. Radiostemmen sier at båten hans hadde slitt seg i stormen. Han er sint på udugelige meteorologer som ikke klarer å varsle storm. Det kommer mange meldinger utover dagen om skader som kunne vært unngått hvis bare stormen hadde vært varslet. Det var varslet kuling og det er noe helt annet enn storm.

Pappa sa ikke noe om hva som fikk han til å skjønne at der ble storm. I Trolldalen var vi alene om å forberede oss til storm. Jeg beundrer pappas intuisjon. Etter et langt liv som fisker tror jeg kanskje at man får det sånn at man bare føler det på seg når stormen kommer.

Nei, det går ikke an.

 Kan ikke gå på ski nå. Jeg tok meg en tur likevel. Det ble en fantastisk tur med god gli og  glade bikkjer. Dato 16. mars 2011;Se sjøl på bildene.

Perfekt føre. To minus og 4 cm nysnø oppå en issåle.Bare en skiløper; meg.

Randholmen 16. mars: matpause på en tørr knaus.

Kan ikke ha det sånn at alle kjører Tjellholmenbåten. Det fikk jeg høre da jeg spurte om de trengte en reservebåtfører.

Da Mats sluttet var det en stund at stort sett bare jeg kjørte båten.

Kan ikke ha skigard i et vanlig boligfelt.

Vi syns det er fint med skigard i Skiveien.

Kan ikke ha det sånn at både mor og far lever av studielån og småjobber.

Høsten 05 var vi studenter begge to. Ille dårlig råd, men det gikk.

Alle disse kan ikke har jeg fått som gode råd fra folk, og alle har vært feil.

Istedet for å si kan ikke, så burde man si: Kan jo prøve. Jeg syns ikke det er farlig å prøve. og fungerer det ikke så slutter jeg. Er det så farlig å mislykkes litt innimellom. Må alt gå perfekt for at vi skal kunne si at vi kan gjøre det?

På jobben skulle vi ha kurs: Tema var: Hvordan skal vi kunne overmanne en voldelig person? Vi lærte noen lure triks og Vi øvde på hverandre. Jeg spurte om jeg kunne få lov til å filme. Men kan du det da? Det spørsmålet svarte jeg ikke på. Jeg lånte meg et kamera og ladet det opp hele natten. Neste dag var batteriet like flatt. Jeg hadde puttet ladeledningen i feil hull. Lite problem for et løsningsorientert menneske som meg. Jeg lånte med en skjøteledning og filmet mens jeg ladet. Jeg holdt kamera på høykant hele tiden. Jeg syns det så ut som om det passet best slik. Etter en hel dag med filming kommer en kursdeltaker bort til meg og sier at et filmkamera ikke er som en fotoapparat. Det viste jeg jo, men jeg viste ikke at det ikke går an å bare snu bilde på dataen som jeg gjør med de vanlige bildene mine. Filmingen skulle kopieres  og deles ut som videoveiledning til 100 kursdeltakere. 
Når filmen skulle vises på 100 avdelinger i kommunen, så måtte alle sitte med hodet kraftig på skakke i 90 graders vinkel. Ja, her kommer hun som gjør ting hun ikke kan. Det er ikke bare Harald som gjør ting han ikke kan.

Jeg tulla litt nå. En eller annen ekspert klarte å snu filmen slik at den ble brukanes. Den ble brukt som huskelapp for de som hadde vært på kurs. Når de kom hjem til hver sin avd. så tok de opp filmen min, øvde litt i smug og viste de andre hvordan de skulle håndtere en voldelig person med smarte grep.

Da var målet mitt nådd. Kursdeltakerne fikk sin lille "huskelapp".  og vi kurslederne har enda ikke sluttet å le av fadesen min.

Klart jeg kan. Det er mitt motto. og hvis jeg ikke kan så øver jeg til jeg kan. Så lenge jeg ikke er lam i kroppen eller skadet i hodet så tror jeg at jeg kan lære meg det meste. Hvis jeg bare øver nok.

Award

Syster yster har gitt meg en award. Award betyr pris eller utmerkelse.Jeg ble stolt over å bli utvalgt av Syster Yster . Man skal finne fram til 5 blogger som man setter pris på, men som har under 100 følgere. Dette er for å fremheve de mange små flinke bloggere som får lite oppmerksomhet.


Syster yster er ei kul Tjellholmenjente som jeg digger. (Elin)

Det rare med Tjellholmen er at der blir man venner med alle som er der.

Utsikten fra salongen i Tjellstua.

Mine 5 utvalgte er:

http://solafrid.blogspot.com/2011/03/jeg-skal-bare-sitte-her-og-vente-pa.html?spref=fb

http://systerystersskriverier.blogspot.com/

http://olejenshovda.blogspot.com/2011/03/fjortisen-som-ville-ha-el-gitar-del-2.html

http://lurven.blogg.no/1301517565_drastisk_opptrapping_.html

http://trine-hagegal.blogspot.com/

Dyrke mat i vinduskarmen

I uke 8 sådde jeg og i uke 12 er nye bilder tatt.

Det er gått 4 uker siden jeg sådde.

Her har de fått hver sin nye potte

Nå trenger de større plass.

Det er ikke mye jobb. I bunn av kassen ligger flere liter vann. Oppi vannet står et slags stativ. En grønn duk  ligger både i vannet og på stativet. Plantene står på en grønn duk som alltid er våtPlanten  trekker til seg akkurat så mye vann som de vil ha.

Det ka ngå en uke uten at jeg tenker på dem. De har lys og vann og jord og da er alt bra.

To vanlige lysstoffrør i en vanlig  lampe på 58 w

Flau i bystyret

Bystyret begynte klokka fem torsdag 24. mars.  Jeg hadde lest min sak grundig to ganger og jeg hadde skrevet en liten tale om saken. Saken var trafikksikkerhetsplan og det er satt av 1,9 millioner til saken. Men nøyaktig hvilke tiltak kommer i år og hvilke kommer neste år? Hva skal våre 1,9 millioner brukes til? Jeg vet ikke.

En engel som gikk forbi på veien vår.

Jeg går på talestolen og taler vakkert og pent om en flott trafikksikkerhetsplan vi har fått. Den er virkelig vakker. Fine bilder og klok tekst. Men jeg skjønner ikke tabellene og ikke regnestykkeen heller. Noen i salen begynner å le. Jeg sier at de kan gjerne le, men at jeg syns at det er alvorlig at jeg og sikkert flere ikke vet hva vi vedtar. Det ble stille. Jeg setter meg. En til går opp på talestolen og sier at han heller ikke forstår tabellene.

Nemi forstod heller ikke.

Så tar rådmannen ordet. Jan Lasse Hansen sier at vi som sitter i teknisk utvalg kunne valgt å ikke vedta saken. Vi burde ha sendt den i retur til adminsitrasjon med beskjed om å få en mer forstålig framstilling. Å, så flau jeg ble. Jeg sitter i teknisk utvalg og jeg har jo vært med på å godta saken.

Jeg har sagt ifra i teknisk utvalg flere ganger om at jeg ikke forstården. Da har de svart at planen er kjempefin. Den er et godt arbeidsredskap. og jeg har godtatt svaret. Det burde jeg ikke ha gjort. Jeg burde ha forlangt å få en mer forstålig utgave til oss folkevalgte. Vi er ikke sivilingeniører. Vi er vanlige folk. Folkevalgte rett og slett.

Ingen som tok ordet i saken kunne forklare hva de 1,9 millionene blir brukt til i år. Jeg tror ingen forstod tabellene. Avisene skrev ikke noe om saken. Heldigvis.

En dag som politiker

Jeg var i bystyret på torsdag. I arbeiderpartiet fordeler vi sakene mellom oss. Denne gangen var det 27 saker og vi er 18 representanter, så det er bare å trå til. Jeg fikk trafikksikkerhetsplan. Når jeg får ansvaret for en sak så betyr det at jeg må finlese den saken. Jeg leste hele torsdag for middag, men likevel forstod jeg ikke tabellene og listene som jeg skulle lese. Jeg er ikke super i matte, men ikke så aller verst heller, så jeg trodde jeg skulle klare å skjønne det bare jeg leste grundig nok. Men det gikk ikke. Klokken nærmet seg fem og jeg følte meg alt annet enn klar. Jeg skrev en liten tale på tema og håpet at ingen skulle oppdage at jeg ikke hadde forstått saken.



Dette er Skiveien. Her erdet 30 km/t.

Trafikksikkerhet er jo viktig. Gode trygge veier. Det finnes nesten ikke viktigere saker.
Jeg lærte jo noe av all lesingen: jeg lærte at trafikkulykkene i Fredrikstad kommune koster 400 mill i året. da er alle utgifter innkludert. Sykepenger, biloppretting, legevakt og sykehus mm. Vi har bevilget 1,9 mill pr år til trafikksikkerhet, så tenk sjæl. .......

En anne ting: hvis du kjører på en person i 50km i timen så er sjansen for dødsfall 85%, hvis du kjører på en person i 30 km i timen er sjansen for dødsfall 10 %. Ikke rart at vi innførte 30 km soner i alle boligstrøk for noen år siden. og enten du tror det eller ei. Det var mye motstand mot det vedtaket.

Bystyret starter snart og jeg er ikke ferdig.

Her er et gammelt bilde fra meg i bystyret. Bildet har jeg "lånt" fra nettutgaven til Fredrikstad blad.

Men nå er klokka halv elve og jeg skal i kirken. Det er Jon Albert Ihlebæk idag og han liker jeg å høre på. Dere lesere får heller få høre om hvordan bystyret gikk i neste blogg.

Katastrofen kan komme

Noen ler av meg når jeg skriver at jeg er redd for at en katastrofe skal ramme oss. Det er faktisk ikke bare jeg som er redd. Myndighetene er redde de også. I forrige uke la staten ut en ny rapport som heter:

Nasjonal sårbarhetsog

beredskapsrapport

(NSBR) 2011
Kanskje jeg ikke er gal like vel?  Kanskje er det vi som er følsomme og redde som har rett?

Man regner det som sikkert at en ny svartedauen kommer. Store båter med giftig innhold kan kræsje. Datasikkerheten kan knekkes av genial hackere. Listen er lang. Terror og radioaktivt nedfall er reelle trusler de også. Til og med været er ikke hva det var. Det blir mer og mer ekstremvær med orkaner og flom og økt rasfare.

Jeg har gått en mil og har en halv mil igjen. Jeg nyter livet ved Mesnaelvas bredd.

For meg så blir det sånn at jeg forter meg å nyte livet her og nå. Ingen vet hva fremtiden bringer. Enkle gleder er de største. Vi har lever i fredelige Norge med stabilt styresett har stor grunn til å være glade. Faren for militærkupp er vel ikke overhengende, men tenk om.......


Bikkjer og blomster er store enkle gleder.

 Kjære alle bloggvenner. Ha en strålende dag. Nyt livet. Ingen vet hvor lenge vi kan ha det like godt som vi har det idag. Like greit å gromkose seg og nyte øyeblikket. :-)

Ommøblere

 Noen ganger kryper kulda inn under gulvlistene og gjennom vinduene. Det er 15 grader ved vinduene og 26 borte ved peisen.Da flyttet jeg sofaen foran peisen. Det handler om sansene våre. Å komme hjem til et kaldt hus, fyre i peisen og legge seg på sofane foran peisen og bli VARM. Da føler jeg en stor glede.



Lola gjør som meg.

 Etterhvert ble det kjedelig å bare ligge der å se på peisen. Jeg vil jo se ut av vinduene. Jeg vil se på pene skyer, fly og fugler. Så da flyttet jeg sofaen igjen.

Dette bildet er utsikten fra min sofa nå.

Med så vakker sofautsikt skjønner dere sikkert at en svart peis ble for kjedelig.

Jeg ommøblerer omtrent 10 ganger i året. Vi har bodd i dette huset i 10 år og det betyr at denne stuen har hatt 100 forskjellige møbleringer.

Det å ommøblere er gratis glede. Det forurenser ikke. Jeg får energi når jeg ommøblerer.

Apropo energi. Hvor skal vi ta energien ifra ettehvert? Kjernekraft er for farlig. Olja tar slutt. Fossene er allrede lagt i rør. Det er på høy tid at vi begynner å tenke kritisk på vårt energiforbruk.

Da passer det å fortelle om de fire B,er:
1 Bil
2 Bolig
3 Boeng
4 Biff

1. Vi må kjøre mindre bil.
2. Boligen må isolerers. Det finnes 0 energihus. Så muligheten er der.
3. Vi må bruke fly sjeldnere. (boeng)
4. og vi må spise mindre kjøtt og vi bør kjøpe mat som ikke har reist langt.

For min egen del legger jeg til: Kjøp færre ting. Kjøp heller få dyre ting enn mange billige. Her om dagen kjøpte jeg meg et antrekk til kroner 1000 kroner. Jeg digger det. Jeg bruker det hele tiden. Men skapet blir så fullt: så jeg gikk i søpla med 4 par bukser som var ille billige en gang. men som jeg ikke bruker.

Jeg syns antrekket var bra jeg.

Vi har muligheter for et godt liv uten alt for mye bruk av energi. Gratisgleder som ikke forurenser er jo bare helt topp. Ommøblere for eksempel.