En professor fra BI sa noe uventet her om dagen. Han slo et slag for sterkere beskatning av boliger. Det var uventet.
Vi har laget oss et økonomisk system hvor bolig like mye et investeringsobjekt som en bolig. Man kan sette likhetstegn mellom bolig og børs.
Dette medfører at vi tvinger unge i etableringsfasen til å bli med i ”bolig(børs) gambling”. De tar opp lån for flere millioner. De tar en stor risiko. Hvis det blir nedgangstider og arbeidsledighet, hva da? Da har de ikke råd til å bli boende. Da må de selge. Men kanskje er det mange som vil selge for det er kanskje flere som er arbeidsledige. Da går boligprisene ned og de stakkars unge i etableringsfasen sitter igjen med gjeld og ingen bolig. De er blitt gjeldsslaver. Det har skjedd, og kommer til å skje igjen.
Det finnes folk som tapte så mye penger på verditap på egen bolig i 1987 at de fremdeles sliter økonomisk.
Boligprisene presses opp. Folk vet jo at dette er en god investering. Noen kjøper flere boliger. De er boligspekulanter. De er lure. De er med på å presse prisene opp. De tjener mye penger på at boligprisene stiger. Vår professor fra BI sier at våre myndigheter burde gå inn og dempe lysten til å spekulere i bolig. Det ville dempe prispresset. Han mener at da ville boligprisene bli litt mer menneskelige.
I 50 årene kunne man kjøpe en familiebolig på en fabrikkarbeiderlønn. Det kan man ikke i dag. Det er så en kan undre seg over hvordan de klarer det de unge som skal ut på boligmarkedet for første gang.
La oss ta et tenkeregnestykke. Hvis man har en gammel mor med et stort gammelt hus. Hun har sin pensjon og klarer seg greit, men en eiendomsskatt på 5000 er vanskelig. Boligen hennes er taksert til 2 mill og man kan regne med at hun har en 50 til 100 000 i året i verdistigning. La oss si at hun bor i Danmark. Hun sier til sin kommune at hun ikke ønsker å betale sin eiendomsskatt. Da lages det en avtale med kommunen. Den avtalen blir slik at når arvingene hennes en gang i fremtiden skal få arve henne så blir det trukket fra et beløp som tilsvarer det som hun skylder kommunen i eiendomskatt.
Hvis vi ser på differansen mellom verdistigning på 50 000 i året og en eiendomssakt på 5000 i året så vil det jo lønnes seg for denne familien at gamlemor blir boende i sitt gamle hus.
. Om vi klarer å finne et bedre system, det gjenstår å se. Vi trenger i hvert fall å diskutere. Hva er best? La bolig være spekulasjonsobjekt derigjennom presse prisen opp? Eller skal vi prøve å finne en bedre løsning? Denne diskusjonen må tas uten moralske pekefingre om at skatt på bolig er og stjele fra oss osv. Hvis vi klarer å finne en løsning hvor inngangsbilletten til boligmarkedet er mindre risikabelt så er det kanskje verd det?
Det handler om hva er best for deg og hva er best for meg? Det handler om å finne lure løsninger som gjør at alle har det best mulig. Det er det som heter politikk.
Idag mener jeg dette. Hvis noen klarer å overbevise meg om at dette er feil, så mener jeg noe annet i morgen. Det er det som heter å være undervegs og utvikle seg. For å utvikle seg må vi tøre å ta noen vanskelige beslutninger. Skattepolitikk er et vanskelig spørsmål.
