Gressavklipp oppå jorden er genialt

Hvorfor gressavklipp oppå jorden?
- jorden holder seg fuktig
- meitemarkene får mat
- det blir mange meitemarker
- meitemarkene beveger seg opp og ned og lager porøs jord
- meitemarkene bæsjer og lager gjødsel til plantene
- jorden absorberer regn bedre fordi den er porøs
- ugress blir kvalt av gressavklippet
En ulempe er at snegler også liker gressavklipp, men i vinter frøs sneglene ihjel. Det betyr at i år kan begynne å bruke gressavklipp igjen.

Hvis du vil ha mindre vanning og mindre luking, så er det lurt med gressavklipp. (Jeg reklamerer for gressavklipp så en skulle tru at jeg tjente penger på det)

Grønnkål, purre og sukkererter i august

Nå begynner middagslagingen med en tur i hagen. Grønnkål, purre og sukkererter ble det mye av. Jeg legger gressavklipp på den nakne jorden. Da slipper jeg mye luking. :-) Planken ligger der for at jeg skal gå på den. Det er for at jeg ikke skal klemme sammen jorden med mine tunge føtter. Sammenklemt jord fungerer dårlig for røttene.

Tomatene strutter av sunnhet, men de fleste er grønne. Jeg burde hatt et drivhus. Nå skal jeg klippe av toppene. Det blir ikke tid til å modne mer enn fire klaser pr plante når tomatene står ute.

Gresskarene blir alltid vellykket. Nabobarna pleier å få en hver. Det er nok gresskar til flere halloweeenfester. Gresskar krever mye gjødsel, men krever ikke noe jobb. Jeg bare planter de ut og så gjør jeg ikke noe mer før jeg tar de inn i slutten av september.

Erteblomstene som ble for høye

På loppemarket fant jeg et espalje. Dermed fikk mine erteblomstene mine fin støtte.
Men i august ble blomstene så høye at de velvet utover og det så ut som om hele greiene skulle brekke. Mitt loppemarkedstativ var for lavt. Jeg så ingen annen løsning enn å klippe den kraftig ned. Jeg hadde ikke noe høyere stativ. Det ble i det minste noen veldig pene buketter.

Noen dager var det trist i blomsterbedet, men så skjedde dette: se på bildet:

Blomsterprakten ble finere enn noen gang.

Jeg har lært at erteblomster liker å bli klippet. Det er sånn med erteblomster og som med kjærlighet at jo mer en gir, jo mer får du igjen.

Reddik er lett å dyrke

Her ser du årets reddik.

De ble meget gode og størrelsen er helt syk.... Har aldri sett så stor reddik.

Metoden: Grav en lang grøft. Legg jorda opp i en trïllebår. Oppe i grøfta hiver du det du har av gjødsel. Jeg hadde noe gammelt gress og hestemøkk og noe rot og ræl jeg bare fant i en krok i hagen. Du vet sånne greier som blir til overs når man går og rydder i hagen. Alt som blir til jord kan du dytte oppe i grøfta. Når grøfta er nesten full graver du en ny grøft ved siden av. Den jorden du nå graver ut, legger du opp i den første grøfta. Grøft  to fylles med allt mulig av grønt eller kompost eller bæsj. Du fyller igjen grøft nummer to ved å grave grøft nummer tre. Slik graver du paralelle grøfter til du kommer til slutten av jordstykket ditt. Den siste grøfta blir fylt med grønt og bæsj som de andre, men oppi den siste grøfta heller du jorden som du la i trillebåra da du gravde den første grøfta.  Jeg lover å ta en bildeserie neste gang. Det ble litt vanskelig å forklare uten bilder.

Denne metoden gir enorme avlinger. Bare se selv på redikkene mine.

Før gjorde jeg ikke slik og resultatene var ikke så bra. Egentlig har jeg lært at vi skal gjødsle oppå jorden. Gressavklipp oppå jorden fungerer fint, men desverre fikk jeg er giantisk snegleproblem. Jeg klippet 70-80 snegler i to hver kveld. Sneglene spiste nesten alt jeg sådde. Jeg vurderte å gi opp hele kjøkkenhagen.


Løsningen ble tørr varm jord mellom plantene og ivrig snegle jakt hver dag. Idag her jeg ikke noe snegleproblem lengre.