Godafoss gikk på grunn. Litt redsel er bra.

På dette bildet er jeg "skipper" på Tjellholmenbåten. Dette er før jeg gikk på skjær..

 Det er moro å kjøre båt. Helst så fort som mulig. Tjo hoi. Det kiler i magen når jeg drar spaken helt ned. Men jeg er alltid bittelitte grann redd. Var det der det skjæret lå? Eller var det der? Jeg ser jo bare

 vann. De skjærene er fenomenale til å gjemme seg.

Alle har vært på skjær en gang, sier min far. Han er en gammel fisker, så han vet det.

Å, kjøre båt er livet. Hvis det er hetebølge og jeg må være på land, da får jeg angst. Det er sant. Jeg får hetta og blir stresa. Bare spør mannen min. Jeg klarer det ikke. Jeg må ut på vannet.

Godafoss gikk på skjær. Det ser ut som om skippern har lagt kursen rett mot skjæret.
Er det noe å lære av dette? Hva har skjedd inni hodet på den mannen? Er han blitt så rutinert at han har begynt å slurve med sikkerheten?  Kan det skje med oss også? Det har jo gått bra i alle år!!! inntil det ikke går bra .....

 Båten vår er 15 fot og har 50 hk.

Akkurat her på Tjellholmen har jeg faktisk vært borti et skjær. Det sa dunk idet jeg skulle gå ut fra bryggen. Jeg ble veldig redd.  Tenk om jeg hadde ødelagt propellen? Jeg kastet meg over inspeksjonshullet. Skrudde opp med dunkende hjerte. La meg på magen med lommelykt og kikket ned. Propellen var like hel. Var det blitt lekkasje? Nei, ikke det heller. Hurra. Jeg ble glad. Båten ble ikke skadet i det hele tatt.

Nå er jeg enda mere redd for skjær enn før. Sånne nesten ulykker lærer vi av. Kanskje skipperen på Godafoss aldri har vært på skjær? Kanskje han ikke var redd nok. Litt redsel er bra.