Katastofen og vår sikkerhet.

Det er rart å tenke på: Første gangen jeg skrev blogg så skrev jeg om katastrofeangst. Nå er katastrofen et faktum. Rart å tenke på. Rart at det kulle gå så kort tid før en katastrofe faktisk inntraff.

Japan har tre katastrofer. og vi merker det nesten ikke. Kanskje bare som litt dyrere bensin og litt svakere børs. Men krisen kan utvikle seg og bli årsaken til en ny finanskrise.

Energi er kromtappen i et moderne samfunn. og kjernekraft er en viktig energikilde. Hvis vi må kutte ut den, så kan olje og strøm bli veldig dyrt. Hvis all energi går opp i pris så blir alt dyrere. Det meste av det vi kjøper har et energiforburk bak seg på en eller annen måte. Maten kommer til å bli dyrere og folk kan komme til å sulte. Folk som sulter begynner å vandre. Når de har vandret lenge lenge så kommer de kanskje til oss?

Sårbarhetsanalyse:
1:Er det mulig at vi en dag opplever at en bølge av illegale innvandrere bare strømmer inn over grensene våre? og lager en humanitær krise?
2: Kan vi få en ny flodbølge lik den vi hadde for 8000 år siden?
3: Kan en langvarig vulkanutbrudd skygge for solen og hindre matproduksjon? Dette skjedde faktisk for noen hundre år siden.
4: Kan vi få en kjempeulykke med atomkraft som gjør landet ubeboelig?
5: Hva med jordskjelv. Er det sikkert at de ikke kan bli store også hos oss?
6: At noe skjer slik at vi ikke får importert mat? Norge er 50% selvforsynt.

Noen syns jeg er snål som går rundt og tenker på slikt. men tankene min er nå som de er og jeg har ingen av-knapp på dem.

Konklusjon blir at vi ikke må finne på å bygge ned mer matjord. Den kan redde livet vårt eller livet til våre barn en gang i fremtiden.

Et rådyr kom på besøk for å smake på eplene våre. Kanskje må vi begynne å sette større pris på hagens frukt og bær.   Da jeg var barn så spiste vi opp eplene som vi dyrket i hagen. Nå blir de kastet. De er ikke søte nok. Som barn tenke aldri over om de var søte nok. Vi er blitt bortskjemte og utakknemlige.

Holde sofaen med selskap

Jeg er nøye på å være god venn med sofaen.

Jeg var tilfeldigvis på et lite kurs i ME. ME betyr kronisk matthetssyndrom. Det er mange årsaker til at folk får den sykdommen. Hos noen er årsaken at de ikke har gitt etter når kroppen har bedt om hvile. De må rett og slett lære seg å slappe av. Jeg er livredd for ME så jeg kaster meg ned på sofaen når kroppen min ber om hvile.

Idag er det mandag. Jeg føler meg sliten. Det gjør jeg ofte. Altfor ofte. Men jeg har begynt med noe lurt. Jeg lar slitenheten bestemme over meg. Jeg legger meg ned og blir der. Jeg reiser meg ikke opp før arbeidslysten er kommet. Noen ganger tror jeg at jeg aldri vil få arbeidslyst igjen. Sånn kjennes det. Men det slår aldri feil. Etter noen timer på sofaen orker jeg ikke å ligge der lenger og jeg spretter opp og fikser og ordner opp.

Ekstra lys til tomatene

 Tomatplantene er flyttet til et kaldt ubrukt soverom.  De skal mykje lys, men ikkje mykje varme.

Får de for mye varme så blir de tynne og lange.

Håper det går bra med plantene. Noen ganger bare dør de. Jeg skal gi dem vann og lys og nye potter. Da håper jeg det går bra. Nå er det 14 dager siden de ble sådd. Kanskje det går bra med dem i år.

Dyrke mat i mars

Bildet er tatt 6. mars. Det er en uke siden jeg sådde. Grønnkålen kommer ihvertfall opp. Mange potter er fremdeles bare svarte.
Det kom altfor mange grønnkålplanter opp. Jeg må luke og kaste noen. Det er litt trist.

Sånn ble det etter luking. Det burde vært bare en i hver, men jeg klarer ikke å luke mer.

Grønnkål er en mørkegrønn grønnsak som nesten klarer seg selv. Den er tøff, hardfør og meget god. Lett å dyrke. Den vokser av seg selv uten stull og stell. Merkelig at den ikke er mer vanlig. Den inneholder masse jern og er sunn. Det er lett å imponere middagsgjester med sjelden og eksklusiv grønnsak som de aldri før har smakt. Sannheten er at dette en en gammel og velbrukt grønnsak som nesten er glemt.

Sommeren 2011 blir det mye grønnkålsuppe og grønnkålstuing i Skiveien 13.
Høsten 2011 kommer vi til å slå alle i sunnhet. Eller det var ikke konkurranse kanskje?

Barbeint er best

Jeg er ikke ferdig med å snakke om å gå barbeint.

Jeg tror at mye depresjon og kjedsomhet kunne vært unngått hvis vi brukte føttene våre bedre. I Tyskland for eksempel har de massevis av barfotstier som folk betaler for å få lov til å gå på. http://www.naturpark-mkw.de/fotogalerie-barfusspfad

På Akerøya. Jeg har akkurat fanget en sjøorm. Med mine bare føtter får jeg et fantastisk fotfeste.

På en ungdomspsykiatrisk avdeling får ungdommene hver kveld fotmassasje med lavendelolje. Forbruket av sovemedisin gikk krafitg ned.

Føttene våre innholder masse føleceller som vi ikke bruker.

Vi kan få et rikere liv hvis vi bruker våre sanser mer. Ikke rikere i forståelse av penger, men i forståelse av rike opplevelser.

Hobby: Gå barbeint

Dette er min kjepphest: Nå skal dere få høre den, jeg mener få lese den: Det er med sansene vi merker at vi ikke er døde. Det er sanseopplevelser vi lengter etter. Konklusjon: Masse sanseopplevelelser gjør at du virkelig føler at du lever.

Her for eksempel: Her er jeg barbeint på Tjellholmen. Jeg kjenner det varme svalberget, det deilig og rene gulvet, det kalde vannet og den myke skogsbunnen. Jeg føler at jeg får oppleve mer av Tjellholmen når jeg går barbeint der.

Hobby: Kjøre båt fort

Det virker som om alle mennesker har dragning mot vannet. Det får vi bevis for hver sommer. Hvaler kommune ti dobler innbyggertallet om sommeren. og "alle" må på stranda når det er varmt.

Båtpussen tar et par lørdager.

Det å komme ut på sjøen har en magisk kraft. Jeg syns plutselig at jeg er lykkelig og lever et liv uten problemer. Jeg ser utover den glitrende sjøen. Jeg kjører sakte i 5 knop i Kjøkøysundet. Der tar vi fram termosen og tar en kaffekopp. Men når vi er forbi Puttesundbrua, da drar jeg spaken i bunn og legger i vei mot Siljeholmen i 25-30 knop. Tjo hoi. Fartsglede er ekte glede.




En tur på Akerøya med 20 barn på sjørøvertokt. Puh. Dette ble gjentatt 8 ganger. Da var kaptein Mariann sliten.



   Ufornuftig er denne gleden. Båter er dyrt og de er strevsomme å passe på og pusse på, men på tross av dette, så gidder vi år etter år. Det er verd strevet. Gjennom en lang mørk vinter sitter jeg og tenker på alle de fine turene vi har hatt. I 2010 ble det bare 6 turer med båten vår. men de turene opplever jeg om og om igjen inni meg gjennom vinteren.

Tjellholmenbåten er min store kjærlighet. Den kjørte jeg mye i sommer.  Den gjør 26 knop. Den er en en snill båt.

Når 100 ungdommer skal på leir på en holme, da blir det mye kjøring. Etter 4 dager skal de hjem og nye 100 skal ut. Da blir det enda mer kjøring. Herlig for en som meg som elsker å kjøre båt fort.