Agurkproduksjon i vinuskarmen

Et frø i jorden og vi har fått en pen stueplante og litt mat i samme slengen. Det er første gangen vi gjør dette, men ikke den siste. Tror at dette kommer til å bli en tradisjon hos oss. Den drikker mye vann. Nå har vi satt den i en stor potteskjuler med en stor oasis i bunnen. Der har den to liter vann som agurkplanten vår  kan drikke de dagene vi glemmer den. Vi vet at det blir en og annen dag hvor hus og hage får null oppmerksomhet. Det må den tåle. Her om dagen ble den litt gul i kantene. Så fikk den litt stueblomstgjødsel, og så ble den helt grønn igjen. Den vokser fort og det dukker opp nye agurker hele tiden. Jeg har vært bie selv med hjelp av en elektrisk tannbørste, men jeg vet ikke om det var helt nødvendig. 

"og kanskje kan vi leve litt av det vi dyrker selv" sitat Magnus Grønneberg i CC Cowboys

http://www.youtube.com/watch?v=H5_r4QLBGeg

(link til sangen)

Vintergresskar er holdbare til februar. De deles i båter, pensles med olje og krydres før de stekes i langpanne i 15 min. En sikker vinner når vi får besøk. Sjelden og velsmakende,sier våre venner.  

 Jeg er helt opphengt i å dyrke min egen mat. Jeg blir lykkelig av lukten av solmodne tomater. Å ta opp poteter er morsommere enn å spille lotto. Hvor mange, hvor store og hvor friske poteter får jeg i år? Dette er spennende.

Purren tåler litt kulde. Den skal bare få litt løv rundt føttene, så får den stå til vi har spist den opp.

Målet er egenproduksjon av grønnsaker til 200 middager i året. Jeg regner ikke i antall tomater osv. Jeg regner i antall middager hvor vi ikke trenger å kjøpe grønnsaker. Det ble ca 164 ganger i år.
 

tomater	20
salat	20
purre	20
vintersquash	14
squash	20
spagettigresskar	27
gresskar	4
sukkererter	4
neper	10
reddik	10
gule bønner	15
selvberget middag	164

Å kunne sørge for sin egen mat.



Alt grodde fint sommeren 2012

 I fjor råtnet potetene i jorden og tomatene ble brume før de ble røde. Hvis jeg skulle levd av det vi dyrker selv, så hadde jeg sultet ihjel i fjor. Rart å tenke på at dette var realiteten for 100 år siden.

Skulle det bli sult i landet, så har jeg et mål jord og kunnskap om matdyrking. Det er en slags trygghet det også.
Målsettingen er å være selvberget med grønnsaker 300 dager i året. Jeg tror vi skal klare det om fem år.

Tinnitus

 Først trodde jeg at toalettet stod og suste konstant og at vi trengte en reparatør. Etter noen måneder med konstant vannaktig susing i ørene gikk jeg til ørelege. Jeg har en klassisk støyskade. Akkurat som veldig mange andre.



Å prøve å kjempe mot tinnitus gjør den bare verre.

 Det beste er å "drite i det" . Prøve å ignorere lyden. Tenke på andre ting. Tinnitus skal ikke har for mye oppmerksomhet. Da blir den sterkere. I lange perioder klarer jeg å glemme hele tinnitusen. men den blir sterkere hvis jeg har påtatt meg mye ansvar og blir stresset. Da kan den bli høy og hyle ganske intens i flere uker. Hittil har den gått ned igjen, heldigvis.



Hytta er fint sted for avstressing.

  Jeg må selv passe på å ikke få for mye avtaler i syvende sansen. Stress og mas med flyplasser og pass og billetter og busstider og jeg vet ikke hva. Jeg orker ikke tanken. Jeg leser om venner og bekjente som reiser til Amerika og Thailand og nesten verden rundt.Jeg drar heller på hytta.

Jeg passer på å ikke få for mye program i livet mitt og det er greit. Jeg liker å ha det litt rolig.

Her ser dere blå druer og spear mint-mynte. God smak og god lukt.
Gode sanseoppelvelser som gjør at jeg kjenner at jeg lever.

Det flyr passasjerfly over huset vårt flere ganger daglig. Jeg kikker opp er glad for å slippe å sitte inni de flyene. Det er så deilig her nede i hagen min.

2012 Rekord i squashproduksjon

Jeg deler ut Squash til naboer og venner hver dag. Det er gøy. Squash er best når de er 10-12 cm. Det betyr at jeg må ut og plukke hver dag.

Jeg har fem squashplanter. Det er mer enn vi klarer å spise. Derfor er jeg blitt så gavmild. Alle jeg møter får squash nå om dagen. Det er gøy. Jeg tar med squash på besøk. naboer får og venner og kollegaer. Folk blir så blide. Dermed blir jeg jo blid selv også.

Metoden er som følger:

1.  Så inne i potter 20. mai.
2. La de stå lyst 
3. Grave ned mye kompost i jorden
4.  plante ut squashen omtrent 20.juni
5. vanne hvis det er tørt
6. legge gressavklipp på jorden
7. høste ca andre hver dag

Det har ikke alltid gått så bra. Tidligere var det slik at brunsneglene spise opp squasplantene før de rakk å bli store. Jeg plantet de ut om kvelden og neste morgen stod det bare en gul liten tapp igjen den planten hadde vært. :-(

Jeg vurderte å gi opp alt som heter hage. Sneglene ødela all moro.

Jeg tok opp kampen mor brunsneglene. Hver morgen og kveld gikk jeg med saksa og klippet alle brunsegler i to.  Det kunne være 70 på kvelden og nye 70 på morgen. Året etter var det mye mindre og i år det er kanskje 2-3 å finne hvis jeg leter godt. Brunsneglene har ikke ødelagt noe som helst i år.

Det nytter. Klipp de i to og la de ligge. Så kommer det brunsnegler for å spise sine døde artsfrender, og så klipper du dem også. Hi hi, kampen er vunnet. Men dropper jeg saksa så er de er igjen.

Julekortblogg 2011

Idag har vi bakt lussekatter. Kuttet  ut en konsert for å ha mer tid til adventskos her hjemme. En fin kveld i heimen ble det.

Pappa døde 31. mars og det preger meg. Jeg har mindre overskudd. Blir fortere sliten. Jeg kjenner det igjen fra da mamma døde. Da hadde jeg også et år med lite overskudd. Mamma ble bare 66 år. Pappa ble 78 år. Jeg er 50 år og klarer meg fint uten foreldre, men jeg syns det er uendelig tomt etter dem.

Dette er siste bilde jeg tok av pappa. Han var en gammel fisker som tilhørte havet.

Begge jentene våre har tatovert et anker ved håndleddet. De sier at de føler at det er riktig. De ønsker å markere deres tilhørighet til sjøen. Jeg ble glad og rørt over jentene våre. Pappa John har lært oss sjølivets gleder. Først meg, deretter våre barn. De har vært med bestefar i båten mange mange ganger.

Det har vært en tung høst. 22. juli og tapet av pappa har gjort meg veldig følsom. Skal lite til før jeg gråter en skvett. Da mamma døde tok det ca et år før jeg følte meg vanlig igjen. Så jeg vet at dette går over.

Det er nok av mørke skyer. Det skumleste er klimaforandringene. Nå er det helt sikkert at havet vil stige en meter. Sannsynligvis mer. Da vil det bli sult for mye av jordens dyrka mark ligger omtrent i havoverflaten. Denne milde høsten skremmer meg. Nei, da er det bedre meg kulde og snø tross alt.

Solfrid kommer hjem fra befalskolen i jula og Anine bor hjemme. Det skal bli koselig å være alle fire samlet igjen. Julaften kommer Nina, John, Maria, Ole Magnus, Karen Marie og Ole svigerfar hit på middag. Det gleder jeg meg til. Moro å få gjester. Min kjære Ole Jens er prest og har det travelt, men jeg har fri så dette skal gå bra.

Jeg har ikke noen ekstra fridager så i romjula blir det en del dager på kontoret på rådhuset. Heldigvis har jeg en jobb jeg liker og gode kollegaer. Vi har bestemt oss for å la lukten av klementiner og pepperkakeduft få råde i rådhuset. Det blir sikkert fint. Det er moro å jobbe. Håper jeg klarer å planlegge noen skikkelig fine undervisningstimer i legemiddelhåndtering. Da skal jeg være fornøyd.

Vanskelig båttransport

Det er tøft med 15 sekundmeter fra nordøst. Tjellholmen søndag 18. sept 11

Bølgene slo over brygga og båten dunket mot brygga. Godt vi har mange fendere.

Bølgespruten stod så høyt at til og med den øverste plattingen ble våt. Alt ble jo vått selv om det ikke regnet.

Det sprutet og sprutet og sprutet.

Brygga gynget godt. Folk skrek av latter og fryd. Bølger kiler i magen. Det er moro med bølger, men vi var litt redde for at noen skulle havne i vannet. Men folk var flinke ti lå holde seg på beina. En mistet soveposen i sjøen. Den fisket vi opp. Det gikk bra.

113 leirdeltakere skulle hjem. Vi putta på dem redningsvester og kjørte forsiktig i bølgene. Det gikk fint. Men akk så slitsomt.

Nå ønsker vi oss en reservebrygge på andre siden av øya. For på vestsiden av holmen var det helt nydelig og rolig. Jeg er villig til å selge ut mange loddbøker for å få brygge der.