Totalt antall sidevisninger

onsdag 28. oktober 2015

Med Ingridbåten over havet til Skagen Barndomsminne

Kapittel 1
Med Ingridbåten til Skagen

Jeg ligger i lasterommet på fiskeskøyta til pappa. Vi ligger på stikktepper. Vi har ikke hver vår madrass. Vi ligger inni hver vår sovepose. Det er natt. Syv barn ligger tett sammen. Vi skal sove. Vi skal over et hav. Motoren durer jevnt og trygt. Gjennom skjærgården rolig sjø. Kjenner at det begynner å bølge. Først litt og litt mer og mer og større og større bevegelser. Føler meg som en glad og rolig baby som vugges i søvn. En pappa som kjører båten og tar oss og trygt og godt over havet til et annet land. Alt er fint. Det ultimate velvære. Hører de voksne småprate oppå dørken.

Sånn i syvtiden begynner folk å stå opp. Jeg klatrer opp stigen jeg også.  Vi står i baugen og speider etter land. Pappa og onkel Rolf har satt kursen og styrt etter kompasset i ti timer. Vi skulle ha sett Danmark nå. Må huske på at det landet er så lavt at vi må veldig nærme for å få øye på det. Det skal ikke mye feil navigering til før vi er ute av kurs. Er vi for langt øst eller vest? Vind, havstrømmer og litt upresis styring kan lede oss langt vekk fra Danmark. Der er Danmark roper Kjell. Han er sønn til onkel Rolf og mitt søskenbarn. Kjell er to år eldre enn meg. Danmark blir tydeligere og tydeligere. Vi finner moloen og går inn. Her er hundrevis at lysblå fiskeskøyter, litt matte i malingen. De er pene. Det er ingen ledig plass noe sted. Skøytene ligger to og tre og til og med fire utenfor hverandre. Vi må legge oss utenpå to andre skøyter. Hver gang vi går i land må vi over dørken til to andre. Det er bare sånn det er. Ingen klager på det. På natta skal de to indre skøytene ut og vi kommer innerst til kai. Det er fint å bo i ei norsk fiskerskøyte i Skagen havn. Det går mye hyggelige folk på bryggen. De stopper og smiler og prater og skryter av skøyta vår. De syns den er så veldig pen. Skøyta vår er ikke lysblå. Den er blankttreverk og lakkert med linolje. Styrhus og detaljene er hvitt og rødt. Foran på styrhuset henger treskjæring som forestiller tang, tare og krabber. Navnet Ingrid er vakkert skåret ut i tre satt inni dekorasjonen. Folk syns det er så veldig fint og de tar bilder og snakker hyggelig med oss. Jeg føler at de beundrer båten vår.

Vi er fem voksne og syv barn. Pappa og mamma og onkel Rolf og tante Bjørg eier båten sammen. Søstera til pappa og onkel Rolf med oss. Tante Ingrid er ble enke da hun var 24 år og hun ble alene med lille Grethe som da var to år. Tante Ingrid og Grethe kusine er ofte med oss på tur.


Båten hadde ikke do og ikke dusj. Doen var et bøtte som stod på siden bak styrhuset. Litt i en krok bak vinsjen satt vi på bøtta. Hvis vi hørte at noen nærmet seg passet vi på å lage en lyd sånn at den andre forstod at det var opptatt. Etterpå tømte vi bøtta i sjøen. Det kunne være vanskelig å få den til å ville fylle seg med vann. Men hvis du vippet den litt sånn fort og hardt så ble det vann i den og du fikk skylla den. Jeg har ikke noe minne om at den noen gang luktet vondt. Bøtta var alltid ren. En gang jeg skulle tømme den glemte jeg meg bort og prøvde å kaste innholdet mot vinden. Den feilen gjør du bare en gang.
Kusine Grethe følger godt på det pappa John driver med.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar