Nei, det går ikke an.

 Kan ikke gå på ski nå. Jeg tok meg en tur likevel. Det ble en fantastisk tur med god gli og  glade bikkjer. Dato 16. mars 2011;Se sjøl på bildene.

Perfekt føre. To minus og 4 cm nysnø oppå en issåle.Bare en skiløper; meg.

Randholmen 16. mars: matpause på en tørr knaus.

Kan ikke ha det sånn at alle kjører Tjellholmenbåten. Det fikk jeg høre da jeg spurte om de trengte en reservebåtfører.

Da Mats sluttet var det en stund at stort sett bare jeg kjørte båten.

Kan ikke ha skigard i et vanlig boligfelt.

Vi syns det er fint med skigard i Skiveien.

Kan ikke ha det sånn at både mor og far lever av studielån og småjobber.

Høsten 05 var vi studenter begge to. Ille dårlig råd, men det gikk.

Alle disse kan ikke har jeg fått som gode råd fra folk, og alle har vært feil.

Istedet for å si kan ikke, så burde man si: Kan jo prøve. Jeg syns ikke det er farlig å prøve. og fungerer det ikke så slutter jeg. Er det så farlig å mislykkes litt innimellom. Må alt gå perfekt for at vi skal kunne si at vi kan gjøre det?

På jobben skulle vi ha kurs: Tema var: Hvordan skal vi kunne overmanne en voldelig person? Vi lærte noen lure triks og Vi øvde på hverandre. Jeg spurte om jeg kunne få lov til å filme. Men kan du det da? Det spørsmålet svarte jeg ikke på. Jeg lånte meg et kamera og ladet det opp hele natten. Neste dag var batteriet like flatt. Jeg hadde puttet ladeledningen i feil hull. Lite problem for et løsningsorientert menneske som meg. Jeg lånte med en skjøteledning og filmet mens jeg ladet. Jeg holdt kamera på høykant hele tiden. Jeg syns det så ut som om det passet best slik. Etter en hel dag med filming kommer en kursdeltaker bort til meg og sier at et filmkamera ikke er som en fotoapparat. Det viste jeg jo, men jeg viste ikke at det ikke går an å bare snu bilde på dataen som jeg gjør med de vanlige bildene mine. Filmingen skulle kopieres  og deles ut som videoveiledning til 100 kursdeltakere. 
Når filmen skulle vises på 100 avdelinger i kommunen, så måtte alle sitte med hodet kraftig på skakke i 90 graders vinkel. Ja, her kommer hun som gjør ting hun ikke kan. Det er ikke bare Harald som gjør ting han ikke kan.

Jeg tulla litt nå. En eller annen ekspert klarte å snu filmen slik at den ble brukanes. Den ble brukt som huskelapp for de som hadde vært på kurs. Når de kom hjem til hver sin avd. så tok de opp filmen min, øvde litt i smug og viste de andre hvordan de skulle håndtere en voldelig person med smarte grep.

Da var målet mitt nådd. Kursdeltakerne fikk sin lille "huskelapp".  og vi kurslederne har enda ikke sluttet å le av fadesen min.

Klart jeg kan. Det er mitt motto. og hvis jeg ikke kan så øver jeg til jeg kan. Så lenge jeg ikke er lam i kroppen eller skadet i hodet så tror jeg at jeg kan lære meg det meste. Hvis jeg bare øver nok.

Award

Syster yster har gitt meg en award. Award betyr pris eller utmerkelse.Jeg ble stolt over å bli utvalgt av Syster Yster . Man skal finne fram til 5 blogger som man setter pris på, men som har under 100 følgere. Dette er for å fremheve de mange små flinke bloggere som får lite oppmerksomhet.


Syster yster er ei kul Tjellholmenjente som jeg digger. (Elin)

Det rare med Tjellholmen er at der blir man venner med alle som er der.

Utsikten fra salongen i Tjellstua.

Mine 5 utvalgte er:

http://solafrid.blogspot.com/2011/03/jeg-skal-bare-sitte-her-og-vente-pa.html?spref=fb

http://systerystersskriverier.blogspot.com/

http://olejenshovda.blogspot.com/2011/03/fjortisen-som-ville-ha-el-gitar-del-2.html

http://lurven.blogg.no/1301517565_drastisk_opptrapping_.html

http://trine-hagegal.blogspot.com/

Dyrke mat i vinduskarmen

I uke 8 sådde jeg og i uke 12 er nye bilder tatt.

Det er gått 4 uker siden jeg sådde.

Her har de fått hver sin nye potte

Nå trenger de større plass.

Det er ikke mye jobb. I bunn av kassen ligger flere liter vann. Oppi vannet står et slags stativ. En grønn duk  ligger både i vannet og på stativet. Plantene står på en grønn duk som alltid er våtPlanten  trekker til seg akkurat så mye vann som de vil ha.

Det ka ngå en uke uten at jeg tenker på dem. De har lys og vann og jord og da er alt bra.

To vanlige lysstoffrør i en vanlig  lampe på 58 w

Flau i bystyret

Bystyret begynte klokka fem torsdag 24. mars.  Jeg hadde lest min sak grundig to ganger og jeg hadde skrevet en liten tale om saken. Saken var trafikksikkerhetsplan og det er satt av 1,9 millioner til saken. Men nøyaktig hvilke tiltak kommer i år og hvilke kommer neste år? Hva skal våre 1,9 millioner brukes til? Jeg vet ikke.

En engel som gikk forbi på veien vår.

Jeg går på talestolen og taler vakkert og pent om en flott trafikksikkerhetsplan vi har fått. Den er virkelig vakker. Fine bilder og klok tekst. Men jeg skjønner ikke tabellene og ikke regnestykkeen heller. Noen i salen begynner å le. Jeg sier at de kan gjerne le, men at jeg syns at det er alvorlig at jeg og sikkert flere ikke vet hva vi vedtar. Det ble stille. Jeg setter meg. En til går opp på talestolen og sier at han heller ikke forstår tabellene.

Nemi forstod heller ikke.

Så tar rådmannen ordet. Jan Lasse Hansen sier at vi som sitter i teknisk utvalg kunne valgt å ikke vedta saken. Vi burde ha sendt den i retur til adminsitrasjon med beskjed om å få en mer forstålig framstilling. Å, så flau jeg ble. Jeg sitter i teknisk utvalg og jeg har jo vært med på å godta saken.

Jeg har sagt ifra i teknisk utvalg flere ganger om at jeg ikke forstården. Da har de svart at planen er kjempefin. Den er et godt arbeidsredskap. og jeg har godtatt svaret. Det burde jeg ikke ha gjort. Jeg burde ha forlangt å få en mer forstålig utgave til oss folkevalgte. Vi er ikke sivilingeniører. Vi er vanlige folk. Folkevalgte rett og slett.

Ingen som tok ordet i saken kunne forklare hva de 1,9 millionene blir brukt til i år. Jeg tror ingen forstod tabellene. Avisene skrev ikke noe om saken. Heldigvis.

En dag som politiker

Jeg var i bystyret på torsdag. I arbeiderpartiet fordeler vi sakene mellom oss. Denne gangen var det 27 saker og vi er 18 representanter, så det er bare å trå til. Jeg fikk trafikksikkerhetsplan. Når jeg får ansvaret for en sak så betyr det at jeg må finlese den saken. Jeg leste hele torsdag for middag, men likevel forstod jeg ikke tabellene og listene som jeg skulle lese. Jeg er ikke super i matte, men ikke så aller verst heller, så jeg trodde jeg skulle klare å skjønne det bare jeg leste grundig nok. Men det gikk ikke. Klokken nærmet seg fem og jeg følte meg alt annet enn klar. Jeg skrev en liten tale på tema og håpet at ingen skulle oppdage at jeg ikke hadde forstått saken.



Dette er Skiveien. Her erdet 30 km/t.

Trafikksikkerhet er jo viktig. Gode trygge veier. Det finnes nesten ikke viktigere saker.
Jeg lærte jo noe av all lesingen: jeg lærte at trafikkulykkene i Fredrikstad kommune koster 400 mill i året. da er alle utgifter innkludert. Sykepenger, biloppretting, legevakt og sykehus mm. Vi har bevilget 1,9 mill pr år til trafikksikkerhet, så tenk sjæl. .......

En anne ting: hvis du kjører på en person i 50km i timen så er sjansen for dødsfall 85%, hvis du kjører på en person i 30 km i timen er sjansen for dødsfall 10 %. Ikke rart at vi innførte 30 km soner i alle boligstrøk for noen år siden. og enten du tror det eller ei. Det var mye motstand mot det vedtaket.

Bystyret starter snart og jeg er ikke ferdig.

Her er et gammelt bilde fra meg i bystyret. Bildet har jeg "lånt" fra nettutgaven til Fredrikstad blad.

Men nå er klokka halv elve og jeg skal i kirken. Det er Jon Albert Ihlebæk idag og han liker jeg å høre på. Dere lesere får heller få høre om hvordan bystyret gikk i neste blogg.

Katastrofen kan komme

Noen ler av meg når jeg skriver at jeg er redd for at en katastrofe skal ramme oss. Det er faktisk ikke bare jeg som er redd. Myndighetene er redde de også. I forrige uke la staten ut en ny rapport som heter:

Nasjonal sårbarhetsog

beredskapsrapport

(NSBR) 2011
Kanskje jeg ikke er gal like vel?  Kanskje er det vi som er følsomme og redde som har rett?

Man regner det som sikkert at en ny svartedauen kommer. Store båter med giftig innhold kan kræsje. Datasikkerheten kan knekkes av genial hackere. Listen er lang. Terror og radioaktivt nedfall er reelle trusler de også. Til og med været er ikke hva det var. Det blir mer og mer ekstremvær med orkaner og flom og økt rasfare.

Jeg har gått en mil og har en halv mil igjen. Jeg nyter livet ved Mesnaelvas bredd.

For meg så blir det sånn at jeg forter meg å nyte livet her og nå. Ingen vet hva fremtiden bringer. Enkle gleder er de største. Vi har lever i fredelige Norge med stabilt styresett har stor grunn til å være glade. Faren for militærkupp er vel ikke overhengende, men tenk om.......


Bikkjer og blomster er store enkle gleder.

 Kjære alle bloggvenner. Ha en strålende dag. Nyt livet. Ingen vet hvor lenge vi kan ha det like godt som vi har det idag. Like greit å gromkose seg og nyte øyeblikket. :-)

Ommøblere

 Noen ganger kryper kulda inn under gulvlistene og gjennom vinduene. Det er 15 grader ved vinduene og 26 borte ved peisen.Da flyttet jeg sofaen foran peisen. Det handler om sansene våre. Å komme hjem til et kaldt hus, fyre i peisen og legge seg på sofane foran peisen og bli VARM. Da føler jeg en stor glede.



Lola gjør som meg.

 Etterhvert ble det kjedelig å bare ligge der å se på peisen. Jeg vil jo se ut av vinduene. Jeg vil se på pene skyer, fly og fugler. Så da flyttet jeg sofaen igjen.

Dette bildet er utsikten fra min sofa nå.

Med så vakker sofautsikt skjønner dere sikkert at en svart peis ble for kjedelig.

Jeg ommøblerer omtrent 10 ganger i året. Vi har bodd i dette huset i 10 år og det betyr at denne stuen har hatt 100 forskjellige møbleringer.

Det å ommøblere er gratis glede. Det forurenser ikke. Jeg får energi når jeg ommøblerer.

Apropo energi. Hvor skal vi ta energien ifra ettehvert? Kjernekraft er for farlig. Olja tar slutt. Fossene er allrede lagt i rør. Det er på høy tid at vi begynner å tenke kritisk på vårt energiforbruk.

Da passer det å fortelle om de fire B,er:
1 Bil
2 Bolig
3 Boeng
4 Biff

1. Vi må kjøre mindre bil.
2. Boligen må isolerers. Det finnes 0 energihus. Så muligheten er der.
3. Vi må bruke fly sjeldnere. (boeng)
4. og vi må spise mindre kjøtt og vi bør kjøpe mat som ikke har reist langt.

For min egen del legger jeg til: Kjøp færre ting. Kjøp heller få dyre ting enn mange billige. Her om dagen kjøpte jeg meg et antrekk til kroner 1000 kroner. Jeg digger det. Jeg bruker det hele tiden. Men skapet blir så fullt: så jeg gikk i søpla med 4 par bukser som var ille billige en gang. men som jeg ikke bruker.

Jeg syns antrekket var bra jeg.

Vi har muligheter for et godt liv uten alt for mye bruk av energi. Gratisgleder som ikke forurenser er jo bare helt topp. Ommøblere for eksempel.